En kunnskapsbasert politikk til det beste for kommunene
Kommunene er grunnmuren i det norske demokratiet og de fremste leverandørene av velferdstjenester i våre lokalsamfunn. En god og forutsigbar kommuneøkonomi er et viktig fundament for det norske velferdssamfunnet. Utviklingstrekkene i samfunnet gjør at kommunene i årene fremover må være forberedt på store omstillinger.
Vi blir stadig flere eldre, levekårsutfordringene øker og flere faller utenfor arbeidslivet og skolesystemet. Mange kommuner sliter med å tiltrekke seg næringsliv, har svake kompetansemiljøer og klarer ikke å levere lovpålagte tjenester til innbyggerne sine.
Dette ser vi også i Østfold. Derfor mente Høyre at forslaget til nytt inntektssystem for kommunene måtte sendes tilbake til regjeringen. Det må gjerne Arbeiderpartiets Elise Waagen være uenig med oss i, men fremtiden blir ikke enklere å møte av den grunn.
Høyre mener at kommunenes inntektssystem skal sikre et likeverdig tjenestetilbud og et sterkt lokalt selvstyre i hele landet. Det er derfor naturlig å gjennomføre jevnlige oppdateringer av inntektssystemet. Dessverre ser vi at Støre-regjeringens forslag ikke svarer på utfordringene som norske kommuner står overfor. Det er ikke bare Høyre og jeg som mener dette. Flere kommuner, uavhengig av om de kommer bedre eller dårligere ut med det nye inntektssystemet, peker også på dette.
Noe av det Høyre mener må utredes bedre er blant annet dette:
Veksttilskuddet er et tilskudd som går til kommuner som de siste tre årene har hatt en gjennomsnittlig, årlig befolkningsvekst på minst 1,4 pst. og skatteinntekter på under 140 prosent av landsgjennomsnittet målt per innbygger. Kommuner som opplever en særlig høy befolkningsvekst på kort og mellomlang sikt kan ha problemet å tilpasse tjenestetilbudet etter den raskt voksende befolkningen og det kan være vanskelig å finansiere nødvendige investeringer uten at det går utover det øvrige tjenestetilbudet.
Opphopning av levekårsproblemer er en bekymring i alle Østfoldbyene i dag. Dette betyr at kommunene må bruke mer ressurser på å gi gode og riktige tjenester. Disse utfordringene legger press på de samlede ressursene i kommunene, og dersom kommunene ikke lykkes i dette arbeidet vil problemene vokse seg større i årene som kommer. Høyre mener at inntektssystemet i dag ikke tar dette godt nok innover seg og mener at man bør utrede om et regionalpolitisk tilskudd kan bidra til et mer treffsikkert system som hjelper kommunene med disse utfordringene. Høyre ønsker også å utrede om det er andre ordninger utenfor inntektssystemet, som kan bidra til å motvirke eller forebygge levekårsutfordringer. Et eksempel på dette i dag er områdesatsingen.
I dag kan en kommune med store kraftinntekter bli kategorisert som en såkalt skattesvak kommune, og dermed bli kompensert gjennom inntektsutjevningen. Høyre foreslår å utrede en ordning der kommuner som i realiteten har store inntekter ikke kompenseres på lik linje med en kommune med lave skatteinntekter.
Støre-regjeringens politikk for Norge har først og fremst vært preget av reverseringer. Den linjen fortsetter også for nytt inntektssystem. Kommuner som vil omstille seg eller tar nye grep for å gjøre seg mer attraktive kan nå belage seg på kutt i viktige tilskudd. Kommuner som opplever utfordringer knyttet til befolkningsvekst eller levekårsutfordringer må klare seg selv. Jeg har merket meg at politikere fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er fornærmet over at deres forslag ikke klappes rett igjennom i Stortinget, og at Høyre har pekt på flere forhold som må utredes nærmere. Det er fordi vi tar kommunenes situasjon på alvor. Eksemplene jeg peker på i dette innlegget er hverdagen til mange kommuner og innbyggere.
