Høyre tar barns rettigheter og muligheter på alvor
Nok et spennende, utfordrende og annerledes år går snart over i historien. 2022 ble året mange skjønte betydningen av demokrati, fred og frihet på en ny måte i vårt fredelige hjørne av Europa.
Putins grusomme angrepskrig i Ukraina har endret Europa på mange måter, og bevist hvor viktig NATO er for vår felles sikkerhet. Usikkerheten har også ført til at både Sverige og Finland har søkt om NATO-medlemskap!
Enkelte her hjemme mener regjeringspartiene elendige oppslutning på meningsmålingene forklares med utfordringene vi som samfunn møter som følge av krigen. Jeg er kun delvis enig, og tror andre viktige årsaker er dårlig lederskap, politiske veivalg som befolkningen ikke kjenner seg igjen i og en opposisjon som presenterer bedre løsninger på de utfordringene vi står i – på en rekke områder.
Høyre har brukt året til å reise rundt for å møte innbyggere og næringsliv, vi har utviklet mye ny politikk og vi har vært tydelige på våre standpunkt der vi har vært uenig med regjeringen. Men vi har også vært konstruktive og invitert til brede forlik i store viktige saker for landet.
Selv har jeg jobbet mye med barnevernet gjennom året. Norge har stort sett et godt barnevern, som skyldes den norske modellen og den norske velferdsmiksen av offentlige, ideelle og private aktører. Men nå ser vi en regjering som har abdisert i debatten om private bidrag inn i velferdsmiksen, og det er SV som sitter med makten og som i hvert eneste budsjettforlik dikterer veien videre.
Bruk og kast er et passende bilde. De private er gode å ha når man skal bygge opp et tilbud. Som barnevern på 90-tallet, barnehager tidlig på 2000-tallet, når flyktningestrømmen kommer eller når flere trenger omsorg eller rehabilitering. Men så fort man tror man klarer det selv i offentlig regi, så kastes partnerne på dør.
Domstolsreformen som regjeringen vil reversere, er et annet eksempel, og fagmiljøene og Barneombudet advarer. Høyre i regjering var opptatt av å få på plass større fagmiljøer blant dommere slik at en kan utvikle seg ved å dele kunnskap og erfaring med andre. Reformen skulle også bidra til at ressursene fordeles bedre. Har noen domstoler for mye å gjøre på et rettssted, kan en dommer fra et annet rettssted komme og behandle saken. Å reversere dette vil utfordre barns rettssikkerhet.
Det å tilhøre et fellesskap er viktig for oss alle. Men i dag er det dessverre mange som, av økonomiske grunner, opplever å stå på utsiden. Det må vi som samfunn gjøre noe med. Høyre foreslo derfor i vårt alternative reviderte budsjett i mai å gi 50 millioner ekstra til frivillige organisasjoner. Nå i vårt budsjett for 2023 økte vi potten med 30 millioner.
Barnetrygden er den enkeltstønaden som har størst betydning for å redusere barnefattigdommen. Derfor er jeg stolt over at Høyre i regjering var den første som økte barnetrygden på 20 år. Barnetrygden ble økt for alle, og med hele 8 200 kroner i året for barn opp til seks år. Men Høyre stopper ikke der. I vårt alternative budsjett for 2023 øker vi barnetrygden med 3 000 kroner i året for alle opp til 18 år. I tillegg reduserer vi skattene for de med lave og midle inntekter, slik at barnefamiliene får bedre økonomi. Da får flere barn delta og bli en del av et fellesskap etter skoletid.
Det er mange forskjeller på regjeringspartiene og Høyres politikk. Jeg har valgt å trekke frem to områder som er viktige grunner for meg til at Høyre er mitt parti; barns rettigheter og barns mulighet til deltagelse i samfunnet. Jeg lover at jeg skal holde denne fanen høyt også i 2023.
