Retten til å bli en del av det norske samfunnet må forplikte den enkelte
I 2025 gikk 74 prosent av sosialhjelpsutbetalingene til innvandrere. Om lag hver tredje innvandrer mellom 20 og 66 år er ikke sysselsatt.
Tage Pettersen
Stortingsrepresentant, Østfold Sist oppdatert: 2. november 2026 Ca. 3 minutter lesetid
I Sarpsborg er situasjonen enda mer alvorlig. Der gikk omtrent 84 prosent av kommunens sosialhjelpsutbetalinger i 2024 til personer med flyktningbakgrunn.
Både Fredrikstad og Sarpsborg har gjennom flere år opplevd stor tilflytting av flyktninger fra andre kommuner. Mange av dem står uten jobb og har svake norskkunnskaper. Kommunene har selv advart om at utgiftene er så store at det kan gå ut over lovpålagte tjenester som skole, barnehage og helsetilbud.
Det har gått så langt at regjeringen nå har bestemt at verken Sarpsborg eller Fredrikstad skal bli bedt om å bosette nye flyktninger i 2027. Det forteller ganske mye om alvoret.
Norge har alltid vært et land som har tatt imot mennesker som trenger beskyttelse. Det skal vi fortsette med. Men vi kan ikke lukke øynene når integreringen ikke fungerer godt nok, når kommunenes kapasitet blir sprengt og mange blir avhengige av offentlige ytelser over lang tid.
Vi må ta inn færre for å integrere flere.
Debatten om innvandringens konsekvenser blir altfor ofte redusert til et spørsmål om moral. Når høyresiden etterlyser en strengere politikk, kommer det fort et angrep fra venstresiden om holdninger og menneskesyn, fremfor løsninger på utfordringene vi faktisk står overfor.
Høyre mener det går fint an å ha humanismen og menneskeverdet i behold, og samtidig si tydelig ifra. I fjor la vi frem tolv konkrete forslag for en strengere innvandrings- og integreringspolitikk. Vi foreslo blant annet å stramme inn på familiegjenforening, stille strengere krav til selvforsørgelse og som hovedregel kun gi midlertidig opphold til mennesker som trenger beskyttelse.
Gjestfrihet er viktig. Men hvis alle gjestene kommer samtidig, risikerer vi at ingen får den velkomsten de fortjener.
Å stille krav er å bry seg. Derfor vil Høyre innføre en borgerkontrakt som tydeliggjør både rettighetene og pliktene ved å bli en del av det norske samfunnet. Kommer du til Norge, skal du lære norsk, få kunnskap om historien vår, demokratiet, verdiene og arbeidslivet. Er du arbeidsfør, skal du aktivt søke jobb eller utdanning og delta i arbeidsrettede tiltak.
I mai stemte Stortinget ned Høyres forslag om borgerkontrakt. Venstresiden må gjerne være uenig, men da må de også forklare hvordan de vil få flere til å lære seg språket og komme i jobb.
Mange som kommer til Norge lærer seg språket, skaffer seg en jobb og blir aktive bidragsytere i samfunnet. Men for at vi skal lykkes enda bedre må vi både ha kontroll på hvor mange vi tar imot, og sørge for at flere av dem som kommer, blir en del av samfunnet. For retten til å bli en del av det norske samfunnet må også innebære et ansvar for å bli det.
