Årsbudsjett 2023 – Rendalen kommune – Årets julegave til innbyggerne oghytteeierne i kommunen?
Leserbrev i Østlendingen 13. januar 2023
Vi viser til artikkel i Arbeidets Rett, der vår ordfører Linda Døsen Stubsveen uttaler seg om deler av budsjettvedtaket som Rendalen kommunestyre vedtok den 15. desember 2022! Et innlegg hvor opposisjonen indirekte blir stemplet som hytteierfiendtlige og med liten forståelse for «vanlige» folks vanskelige økonomiske situasjon. Vi i opposisjonen (SP, H og SV) føler at det er nødvendig å kommentere deler av ordførerens uttalelser og artikkelens innhold.
Først vil vi gi uttrykk for at vi alle er tilfreds med at kommuneøkonomien i Rendalen er god. Dette skyldes blant annet kommunens årlige inntekter knytta til vannkraft, et forhold som tilsier at vi bør ha en bedre økonomi enn sammenlignbare kommuner som ikke har slike frie inntekter. En annen viktig årsak er at kommunen de siste 10-12 årene, gjennom god politisk styring og administrativ forvaltning, har klart å bygge opp et solid disposisjonsfond.
I politiske dokumenter som f.eks. Kommunens perspektivmelding 2022-2040 er imidlertid framtidsutsiktene, med stadig færre innbyggere og påfølgende utfordringer knytta til dårligere rammebetingelser, behørig beskrevet. Det sittende kommunestyret er derfor klar over at utfordringene vil bli store de neste årene.
Å sette eiendomsskatten for boliger og fritidsboliger til null i 2023, beskrives som Arbeiderpartiets «første store vinnersak» i budsjettet 2023. Forslaget og vedtaket forundrer opposisjonen. Innføring av eiendomsskatt ble vedtatt av et enstemmig kommunestyre så sent som i 2019, og det er i ettertid brukt store ressurser for å etablere et regime for innføring og innkreving av eiendomsskatt. Det fortoner seg underlig at disse kostnadene ikke skal tjenes inn, og slik bidra til å opprettholde en god kommuneøkonomi? For den enkelte innbygger/hytteeier dreier det seg om små beløp, men for kommunen er eiendomsskatt en viktig inntektskilde som delfinansiering av ulike tjenester til innbyggerne våre.
Administrasjonens forslag var å øke eiendomsskatten fra 1 til 2 promille. En samlet opposisjon støttet dette, men foreslo i tillegg å doble dagens bunnfradrag. Dette for å etablere en mer treffsikker ordning, rettet mot de familieøkonomiene med størst behov for reduserte utgifter i ei økonomisk vanskelig tid. Dette forslaget mener vi er både mer økonomisk ansvarlig og mer rettferdig enn Arbeiderpartiets flertallsvedtak.
Vi spør, hva er mest riktig: Skattelette til alle? Eller til de som trenger det mest?
«Den neste store vinnersaken» til Arbeiderpartiet i budsjettvedtaket er «frysing» av gebyrsatser for vann og avløp på 2022-nivå. En gebyrlettelse som kun vil gjelde den bolig- og fritidsbebyggelsen i Rendalen som er knytta til det kommunale vann- og avløpsnettet.
Kommunedirektøren redegjorde i budsjettsaken om behov for å øke gebyrsatsene for vann og avløp gjennom kommende økonomiplanperiode, grunnet høyere utgifter. Disse gebyrene er basert på sjølkostprinsippet, dvs. at kostnadene skal betales av brukerne, og kommunen skal verken tjene eller tape på disse tjenestene over tid.
Siden dette er utgifter brukerne ikke «slipper unna», foreslo opposisjonen å fordele utgiftsøkningen likt over fireårs-perioden 2023-2026, slik at forbruker ikke skulle få en uforholdsmessig stor gebyr-økning allerede i 2023 slik administrasjonen hadde foreslått. Med Arbeiderpartiets flertallsvedtak vil prisøkningen i stedet bli fordelt på tre år i perioden 2024-2026, dvs. en tilsvarende større økning av gebyrene fom. år 2024 enn i opposisjonens forslag.
Vedtaket om å sette eiendomsskatten i null for bolig- og fritidseiendommer, samt å fryse gebyrnivået på vann og avløp, vil bidra til å svekke kommuneøkonomien. Det er verdt å merke seg at begge punktene i budsjettvedtaket ble gjort ved bruk av ordførerens dobbeltstemme.
En samlet opposisjon stemte imot å subsidiere denne inntektssvikten gjennom bruk av kommunes disposisjonsfond, da vi mener at disse flertallsvedtakene verken representerer en god fordelingspolitikk eller er økonomisk treffsikre tiltak rettet mot de husholdningene som er hardest rammet av dagens vanskelige økonomiske situasjon.
Opposisjonen vil også peke på at et enstemmig sittende kommunestyre tidligere har vedtatt overordnede økonomiske handlingsregler. En av disse reglene sier at kommunen skal ha som mål å oppnå 1% korrigert netto driftsresultat. Vedtakene omtalt ovenfor bidrar sterkt til at dette ikke oppnås, noe opposisjonen vil beklage.
I budsjettsammenheng kan vi heller ikke unnlate å nevne Arbeiderpartiets vedtak om å utsette det allerede igangsatte prosjektet knytta til prosjektering og tilbygg av kontorlokaler ved kommunehuset. Ordføreren sa i møtet at de slett ikke var imot utbygging av nye kontorlokaler, men at investerings-kostnadene var for høye, og i tillegg var det, til opposisjonens overraskelse, nødvendig med en bred markedsundersøkelse av behovet for nye kontorplasser.
Til rendølenes orientering har noen av de nåværende leietakere i kommunehuset allerede et ønske om større og bedre kontorlokaler. I tillegg vil en utbygging tilføre kommunen kontorlokaler som kan leies ut på kort og lang sikt, både til fastboende og hytteeiere/deltidsinnbyggere. Slike kontor-lokaliteter er faktisk etterspurt både i Rendalen og flere andre distriktskommuner. En bred markedsundersøkelse vil neppe gi oss noe mere konkrete svar.
En samlet opposisjon mener derfor at dette er et særdeles viktig næringstiltak for Rendalen kommune, og et tiltak godt i samsvar med vår nylig enstemmig vedtatte næringsplan.
For å sikre videre framdrift i utbyggingsprosjektet, foreslo derfor opposisjonen en omfordeling av investeringskostnadene mellom årene 2023 og 2024. Dette ville innebære en redusert investerings-kostnad på om lag 22 millioner kroner for 2023. Heller ikke dette ville Arbeiderpartiet være med på, og de stemte ned forslaget, med ordførerens dobbeltstemme.
Vi spør: Er Arbeiderpartiets vedtak i denne saken i tråd med aktiv næringspolitikk og framoverlent satsing for tilrettelegging for næringslivet i Rendalen?
Hva skjedde så i kommunestyremøtets siste sak som gjaldt næringsarealer på Kværnesmoa? En sak kommunestyrerepresentantene fikk tilsendt kun få timer før kommunestyremøtet. Etter et Opposisjonen foreslo, etter et samlet gruppemøte, at saken ble utsatt til januar 2023, da vi mente at en så stor økonomisk sak burde behandles og diskuteres grundig, både i formannskapet (kommunens økonomi-utvalg) og deretter i kommunestyret, før vedtak ble fattet. Denne anmodningen ble ikke imøtekommet. I stedet vedtok Arbeiderpartiet, også denne gangen med ordførerens dobbelt-stemme, å investere nærmere 6,3 millioner kroner i et lavproduktivt skogareal på Kværnesmoa.
Et areal eid av EN grunneier, og hvor det foreløpig IKKE er avklart noen konkret næringsetablering.
Etter opposisjonens formening vitner Arbeidspartiets håndtering og behandling av årets siste kommunestyresak i 2022 om særdeles dårlig politisk håndverk.
Avslutningsvis vil vi imidlertid berømme Arbeiderpartiet for å støtte opp om flere av opposisjonens forslag til budsjettvedtak, slik som:
· Reduserte barnehagesatser
· Ansettelse av miljøterapeut i oppvekstsektoren (AP ble med på felles forslag)
· Døgnåpent bibliotek
· Økt tilskudd til Idrettslaget
· Gjennomføring av en bred evaluering av skolematordningen – hvor målet er en bedre ordning for ungene, de ansatte på skolen og kjøkkenet på sjukehjemmet, samt for miljøet
· Etablering av teleslynger på Rendalstunet og i Åkrestua
· Utredning av
– Kommunalt veterinærkontor
– Demenstilbud som er åpent hver dag
– Nye og bedre lokaler til Helsestasjonen
– Ladeplass for tyngre kjøretøy på Hanestad
Jørn Heiberg Gruppeleder Høyre, Karin Lervang Gruppeleder SV, Vegard Mømb Gruppeleder SP
