En satsing på forebyggende eldreomsorg
Nødvendig omstilling i eldreomsorgen vil koste penger på kort sikt, men vil hindre en fremtidig krevende omfordeling fra andre sektorer som for eksempel skole og barnehage til levekårssektoren. Satsingen på laget rundt den eldre og en pleie tilpasset brukeren selv, er også en mer verdig omsorg. Sykehjemsplass og omsorgsbolig må være forbeholdt de som virkelig trenger det.
Av de totale driftsutgiftene i Stavanger kommune på 11 milliarder kroner går i dag mer enn en tredjedel til helse og velferd. I tillegg kommer nesten en milliard i investeringer bare i perioden 2019-2023. Kommunedirektøren har ved gjentatte anledninger advart mot å fortsette med dagens institusjonspregede eldreomsorg, og skriver i Plan for omsorgsbygg 2019-2034 at:
Kommunen står overfor noen samfunnsmessige utfordringer som i stor grad vil påvirke behovet for omsorgsbygg og ulike boligløsninger i årene som kommer. Den demografiske utfordringen har vært kjent noen år. Veksten i antall eldre i Stavanger starter for alvor etter 2021. Presset på velferdstjenestene vil øke, og det vil ikke være mulig å løse oppgavene på samme måte som i dag
Kommunal rapport har på samme måte flere ganger kommentert Stavangers institusjonspregede eldreomsorg. Skal vi kunne møte en fremtid med vesentlig flere eldre må vi ha flere verktøy i skrinet. For Høyre innebærer det blant annet mer hjelp til å bo hjemme, flere dagsenterplasser, aktivitetstilbud og økt samarbeid med frivillig sektor.
Dekningsgrad er et begrep som ofte blir brukt som måltall for sykehjems- og andre heldøgnsplasser. Dekningsgraden gjenspeiler hvor mange plasser som disponeres i forhold til befolkningen som er 80 år og eldre. Stavanger har i dag en dekningsgrad på 24%. Det er høyere enn sammenlignbare kommuner. For eksempel har Asker en dekningsgrad på 20,2% og Sandnes 22,8%. Felles for kommunene er at de har en intensjon om å redusere dekningsgraden og omstille eldreomsorgen for å møte eldrebølgen på en måte som ikke reduserer kvaliteten i tjenestene. Kristiansand har etter en satsing på hjelp i hjemmet en dekningsgrad på 17,1%.
Hadde Stavanger ligget på nivå med Sandnes hadde det betydd et mindreforbruk på institusjonsplass på 136 millioner kroner. Selv om Stavanger skulle redusere dekningsgraden til samme nivå som sammenlignbare kommuner vil eldrebølgen kreve store investeringer. Kommunen har satt av areal til store sykehjem i de nye utbyggingsområdene på Atlanteren på Hundvåg, Madla-Revheim og Jåttå nord, i tillegg til utbyggingsplaner på eksisterende sykehjem. Men selv med disse prosjektene realisert vil det med samme dekningsgrad være behov for ytterligere investeringer i nye sykehjem og bofellesskap. Kommunedirektøren advarer i Plan for omsorgsbygg 2019-2034 at det:
ikke vil være bærekraftig å opprettholde samme dekningsgrad
Høyre deler denne oppfatningen. Vi vil ikke redusere innsatsen innenfor eldreomsorgen, men tilpasse den til fremtidens behov. En institusjonsbasert eldreomsorg vil ikke bare være lite bærekraftig på sikt, den er heller ikke tilpasset dagens aktive eldre. Men en reduksjon i dekningsgraden betinger en ny satsing på laget rundt den pleietrengende. Høyre foreslo i sitt alternative budsjett å bruke rundt 40 millioner på en bedre tilpasset eldreomsorg, som gjør den eldre i stand til å bo lenger hjemme i egen bolig. Vi vil ha økt bruk av helseteknologi, mer hjemmehjelp, flere dagsenterplasser, aktivitetstilbud og tettere samarbeid med frivillig sektor.
I tillegg vil vi tillate nye private og kommunale boligkonsepter som tillater de eldre å finne både selskap og nødvendige hverdagstilbud i umiddelbar nærhet. Dagens botilbud er ikke dekkende for eldre som skal klare seg i eget hjem lengst mulig, og fremtidens eldreboliger er et viktig tema i eldreomsorgen. Det er mer aktuelt for eldre å bytte ut eneboligen med mindre leiligheter om de er lettstelte, teknologisk tilrettelagt, flere fellesfunksjoner, samt nærhet til service og kollektivtilbud.
Trygghet og forebygging av ensomhet er også noe som må vektlegges i eldreomsorgen. Den Stavanger-initierte reformen Leve HELE LIVET skulle rigge kommunene for å møte eldrebølgen. Vi vil prioritere å rulle ut reformen i alle kommunedeler. En forebyggende eldreomsorg vil gi eldre økt mulighet til å mestre eget liv og egen helse. Det skal bidra til at flere kan bo lenger hjemme med nedsatt funksjonsevne og utsette behovet for institusjonsplass. Slik gir vi de eldre et bedre tilbud i alderdommen, en mer behovsbasert omsorg og plass på institusjon den dagen de trenger det. I tillegg unngår vi en fremtidig uforsvarlig stor omprioritering fra andre viktige kommunale sektorer til levekårssektoren.
