Vi vil ha medisinutdanning til UIS

Denne resolusjonen ble vedtatt på Rogaland Høyres Fylkesårsmøte 6. februar 2021

Høyres redaksjon Sist oppdatert: 6. februar 2021 Ca. 5 minutter lesetid

KVALITET FORAN MONOPOLER – PÅ TIDE Å ENDRE GRADSFORSKRIFTEN

Norge går fra særstilling til omstilling. Høyere utdanning og forskning må spille en nøkkelrolle i dette. Hvis vi finner den beste måten å styre våre universiteter og høyskoler, er verdien høy. Det vil gi et bedre grunnlag for forskning i verdenstoppen og undervisning som bidrar til at flere fullfører, og at studentene både trives og lykkes med studiene sine. Det er bra for landet, for universitetene og høyskolene og for studentene.

Mange kommuner rapporterer at psykisk helse er deres største folkehelseutfordring og at de mangler kunnskap om tiltak, verktøy og metoder som de kan ta i bruk. Behovet for flere psykologer og psykiatere er derfor skrikende. Dette skyldes i stor grad manglende utdanningsplasser. Det er derfor tvingende nødvendig å øke utdanningskapasiteten.

En endring i gradsforskriften vil være et viktig grep knyttet til både lokal og regional beredskap og folkehelse. Koronapandemien har vist oss viktigheten av å ha tilgang til kvalifisert helsepersonell. I en krise kan studenter som tar profesjonsutdanninger innenfor blant annet medisin og psykologi være viktige bidragsytere. I et folkehelseaspekt vil en økt grad av studenter som tar utdanning i Norge bidra inn i mindre stillinger i kommunehelsetjeneste og i helseregionene. Dette vil sikre en bredere fleksibilitet og økte muligheter til å møte dagens og morgensdags utfordringer i samfunnet.

Gradsforskriften regulerer flere forhold enn monopol til visse institusjoner til visse utdanninger. Medisin, psykologi, teologi, master i rettsvitenskap, veterinær, og MBA er eksempler på utdanninger som har til felles at de kun kan tilbys av enkelte universiteter og høyskoler bestemt av politikere. Mens UiO kan tilby teologi, kan ikke UiB gjøre det. UiB kan tilby medisin, men det kan ikke UiS. BI eller Universitetet i Agder kan på sin side ikke tilby master i rettsvitenskap, men det kan UiT. Forskriften som regulerer dette er på ny aktualisert, blant annet ved at Universitetet i Stavanger ønsker å etablere en ny medisinutdanning. UiS og andre institusjoner er avhengig av endringer i gradsforskriften eller skroting av monopolet i denne for å kunne få lov til å opprette utdanninger de ønsker, men ikke har lov til å ha i dag. 

UiS er for tredje år på rad Norges tredje mest forskningsintensive universitet mål i publisering per vitenskapelig tilsatt, bare bak UiO og UiB. Dette har skjedd uten at det har gått utover ressursene ved de andre universitetene i landet. Det er viktig for hele Norge at eksisterende faglige ressurser blir brukt mest mulig effektivt. Ved UiS, SUS og i Stavanger-regionen er det kapasitet, kompetanse og ressurser som kan og bør brukes i en medisinutdanning ved UiS. Forskningsproduksjonen relatert til primærhelsetjenesten i kommune-Norge vil dessuten bli økt med at UiS får medisinutdanning. Bare 10 prosent av dagens forskningsmidler er rettet inn mot kommunenes utfordringer.

Medisinstudiet ved UiS er en stor byggestein i regionens omstilling til en større satsing på helse og helseteknologi. Samlokalisering av UiS og Stavanger universitetssjukehus (SUS) var nettopp ledd i å styrke forskning, utdanning, innovasjon og næringsutvikling innenfor helseområdet og en viktig bærebjelke i oppbyggingen av regionens helseklynge. 

Det er et uttrykt mål for Høyre og regjeringen at flere av legene skal utdannes i Norge og derfor satte man i sin tid ned Grimstad-utvalget, for å utrede en opptrapping av kapasiteten. Utvalget konkluderte med et behov for 440 nye studieplasser i medisin. Det er avgjørende for utviklingen i Rogaland at en del av disse kommer til UiS. Det er utviklet en egen studiemodell ved UiS, der studentene er først tre år i utlandet og deretter tar de tre siste årene ved UiS og der UiS har rett til å tildele graden cand.med. En slik modell vil raskt få opp studiekapasiteten i Norge, og det er den klart rimeligste og mest treffsikre for å dekke landets behov. Modellen er også understøttet av fagfellevurderingene av studieprogrammet. En alternativ modell, som Grimstad-utvalget trekker frem, er et likeverdig samarbeid mellom UiB og UiS, hvor studentene fullfører sine tre år og uteksamineres ved UiS (som da tildeles gradsrett). 

Uansett hvilket alternativ man går for er det påkrevd med en endring i gradsforskriften. Det bør ikke være et problem. Kvaliteten ved undervisningstilbudene sikres gjennom de kriterier for opprettelse av studier som er foreskrevet av NOKUT. 

Rogaland Høyre vil:

  • At universiteter og høgskolers autonomi skal bevares og styrkes. En viktig del av dette er gradforskriften endres slik at universitetene i større grad skal kunne bestemme hvilke studier de vil tilby, innenfor strenge krav til kvalitet. 
  • At dagens situasjon hvor enkelte universitet og enkeltinstitusjoner har monopol på noen studier blir endret, slik at vi kan utdanne flere medisinere, tannleger, psykologer og psykiatere.Endre gradsforskriften slik at det er mulig for Universitet i Stavanger, i nært samarbeid med SUS og kommunehelsetjenesten i Stavanger-regionen, å utarbeide en medisinutdanning, der studentene studerer de tre første årene i utlandet og de tre siste årene ved UiS i Stavanger. Subsidiært kan studentene starte ved UiB og uteksamineres ved UiS. Avgjørende for disse løsningene er gradsforskriften endres slik at UiS gis gradsrett til medisinutdanning.
  • Legge til rette for økt samarbeid mellom universitetene. 

Fremmet av: Sissel Knutsen Hegdal, gruppeleder Stavanger Høyre, Kenny Rettore, gruppeleder Sandnes Høyre, Janne Stangeland Rege, gruppeleder Sola Høyre, Ole Ueland, gruppeleder Rogaland Høyre, Aleksander Stokkebø, stortingsrepresentant Rogaland Høyre