Stolthet og fordom
Stedsidentiteten vår – stoltheten over vårt eget og fordommene mot nabobygden – har ofte felt fornuftige kommunesammenslåinger.
Jeg har aldri forstått hvordan stedsidentitet i seg selv kan være et argument imot sammenslåing. Vi har mange stedsidentiteter. Kommunen min gjør meg til stjørdaling, bostedet forsåvidt til halsbygg, og oppvekst og slektskap definitivt til skatvalsbygg.
Skatval ikke har vært egen kommune på over femti år, men tenk det, bygden ligger fortsatt der den ligger. Stedsidentiteten er like sterk, og den går ikke på bekostning av det å være stjørdaling. Ei heller er den noe argument for at Skatval burde bli en egen kommune igjen. Kommunesammenslåing fratar deg ikke retten til å høre til et sted.
Det kan sies mye vittig om at gamle Skatval kommune i sin tid godtok en grensejustering mot Hegra, så lenge det ikke ble med noen hegrasbygger over. Men de siste femti årene har vel vist at vi stjørdalinger er best sammen? Bare i min nokså korte levetid har det blitt 6 000 flere av oss.
Om vi velger å skape noe nytt sammen med nabobygdene i Værnes kommune, så kan vi kanskje føye til «værnesbygg» på listen over stedsidentiteter.
Innlegget ble trykt i Stjørdalens Blad den 4. juni 2016.