Høyre vil koble ungdom med ledige arbeidsplasser

900 Tønsberg-ungdommer står i dag utenfor jobb og utdanning. For den enkelte innebærer utenforskapet tapte muligheter. For samfunnet store kostnader, både menneskelige og økonomiske.

Av Marit Haukom, Nicola Liv Berg og Pernille Lillevik Skovly, kandidater ved kommunevalget for Tønsberg Høyre

MOTVIRKE FORSKJELLER: De største forskjellene i samfunnet er mellom de som har en jobb å gå til, og de som ikke har det. Vi må derfor gjøre mer for å koble de mange ungdommene som står utenfor arbeidslivet med de ledige jobbene, skriver Marit Haukom (t.h.), Nicola Liv Berg og Pernille Lillevik Skovly fra Tønsberg Høyre. Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen/Susan Staines

Det unge utenforskapet er en stor utfordring her i Tønsberg. For samtidig som altså 10 prosent av ungdommene verken er i jobb eller under utdanning, roper det lokale næringslivet etter arbeidskraft. Over 400 jobber er for tiden ledige; en stor andel innenfor yrkesrettede fag.

Vi trenger altså den arbeidskraften vi kan få, om hjulene skal holdes i gang. Og for å få til dette må det legges til rette for at de som står utenfor, sikres innpass til arbeidslivet og deltagelse i samfunnet. Makter vi ikke å løse utfordringen, blir jobbskapingen mindre og investeringene færre.

For oss i Tønsberg Høyre er det viktig å huske at menneskene bak tallene på ingen måte er like. De har alle sin historie og sine behov. De negative konsekvensene av utenforskapet kan være mange. Etterslep etter koronapandemien, økning i antall uføretrygdede og tøffere konkurranse på utdannings- og jobbmarkedet er noen av forklaringene. «Systemet» fanger ikke opp de unges behov godt nok når en av tre faller ut av videregående opplæring og antall unge uføre øker. Psykiske lidelser er den viktigste årsaken til at unge blir uføre.

For noen har manglende tilhørighet til et fellesskap ført til at meningen i hverdagen er blitt borte. Andre savner sosiale stimuli, økonomisk sikkerhet og mulighet for å eie egen bolig. Uansett er de menneskelige omkostningene av utenforskapet så store at helsen svikter hos mange. Derfor må vi tilby flere alternative opplæringsarenaer hvor de unge blant annet kan få arbeidsutprøving, arbeidstrening eller kompetansebevis. Dette kan være i en bedrift eller på en offentlig arbeidsplass. Slik mener vi at flere over tid får utdanning og kommer i arbeid.

Å ville gjøre noe med utenforskapet i kommunen er ingen ny tanke her i Vestfold-delen av fylket vårt. Mye arbeid er blitt gjort, men fortsatt topper Vestfold den triste statistikken for unge mellom 15 og 29 år for Norge som helhet. Snittallet for landet er på 9 prosent, mens Vestfold ligger på 11 prosent. Tallet for de seks Vestfold-kommunene er følgende: Tønsberg og Holmestrand 10 prosent, Larvik 11 prosent, Horten og Færder 12 prosent, mens Sandefjord ligger dårligst an med 13 prosent.

Konsekvensene for samfunnet er i tillegg til de menneskelige omkostningene, store offentlige utgifter og tapte skatteinntekter. Basert på dette vil Tønsberg Høyre legge til rette for at kommunen inngår samarbeidsavtaler med offentlige arbeidsplasser, bedrifter eller sosiale entreprenører for å få skreddersydd programmer for å inkludere flere i arbeidslivet.

Videre vil vi fortsette inkluderingsdugnaden i kommunen og ha som mål at flere av nyansettelser i kommunen skal være med personer med innvandrerbakgrunn, med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en. Bruk av lønnstilskudd er også et aktuelt tiltak.

Vi i Tønsberg Høyre vil også arbeide for en bedre utnyttelse av egeneide arbeids- og inkluderingsbedrifter som Smiløkka Arena AS, Velle Utvikling AS og Revetal arbeid og kompetanse AS (RAK) slik at flere kan bli integrert i arbeidslivet og kan få tilrettelegging og fagbrev.

De største forskjellene i samfunnet er mellom de som har en jobb å gå til, og de som ikke har det. Vi må derfor gjøre mer for å koble de mange ungdommene som står utenfor arbeidslivet med de ledige jobbene. For betydningen av å være en del av et lag, kan ikke undervurderes.