Distriktene går så det suser

Marit Arnstad gjør det hun kan best når hun kritiserer regjeringen i Adresseavisen 7. januar. Det gjør likevel ikke kritikken bedre.

Senterpartiets sentraliseringskritikk er kritikk på autopilot. Det er kritikk for kritikkens skyld. Mens Arnstad fortsetter å synge Senterpartiets forhåndsskrevne toner om distriktsdød og sentralisering, er virkeligheten at distriktene går så det griner! Ledigheten er rekordlav, næringslivet blomstrer, og det bygges ut vei og bane som knytter landet sammen.

Jeg er glad for at vi har en regjering som skjønner at distriktspolitikk er mer enn subsidier og overføringer til kommunene. Distriktspolitikk for Høyre handler om å bruke ressursene på å styrke distriktene. Levende lokalsamfunn er distrikter som kan stå på sine egne ben og ta avgjørelser uten innblanding fra Oslo.

Resultatene taler for seg selv. Sjømatnæringen har økt sin eksport til 99 milliarder kroner, skogbruket hadde i 2017 det beste året siden 1989, og reiselivsnæringen har økt med 2 millioner besøkende siden sosialistene styrte.

Høyre utnytter lokale kompetansemiljø og flytter dobbelt så mange statlige arbeidsplasser ut i distriktene som det Senterpartiet gjorde da de satt i regjering. Dette bidrar til arbeidsplasser og verdiskaping i hele Norge, og avkler kritikken fra Senterpartiet og Arnstad.

Samtidig er samferdselssatsingen til denne regjeringen historisk. Vi bygger vei og jernbane for å redusere avstandene mellom by og bygd. Etter år med forfall på vei og bane, investeres det nå 1000 milliarder kroner i å binde by og land sammen.

Bare siden 2013 har det vært en vekst i budsjettene på 75 prosent. Veistandarden øker, og vedlikeholdsetterslepet faller. Samferdselssatsingen er det viktigste vi gjør for å sørge for ha levende distrikter.

Jeg skjønner at det gjør vondt for et selvtitulert distriktsparti å oppleve at den samme regjeringen de kritiserer for sentralisering, driver en mer distriktsvennlig politikk enn hva Senterpartiet selv fikk til gjennom åtte år med flertall.

Det verste for Arnstad && co. må være at det nå legges ned færre gårdsbruk enn da Senterpartiets partileder var landbruksminister, samtidig som kommuneøkonomien er sterkere.

Dette illustrerer at Sp ikke bare må justere retorikken sin, men også politikken sin.

Samtidig vil jeg strekke ut en hånd til Senterpartiet. Åtte år i en sosialistisk flertallsregjering ga sentralisering og gårdsnedleggelser, mens Solberg-regjeringen har gitt veisatsing og vekst i distriktsnæringslivet.

Jeg synes det er merkelig at Senterpartiet har valgt å binde seg fast til Ap, SV og MDG, all den tid de kan hente mye mer gjennomslag hos oss.

Det er borgerlig side som ønsker mindre sentralisering, det er vi som ønsker mer makt lokalt, og det er vi som fører en politikk for vekst i distriktene.