Høyre skaper en skole der elevene lærer mer og flere fullfører

Skjervø peker på at den største utfordringen i skolen er at for mange ikke fullfører videregående opplæring, og sier at det er her regjeringen bør sette inn støtet. Videre skriver han: «I stedet valgte Torbjørn Røe Isaksen, FrP og Høyre å gå til krig mot «det høye fraværet i videregående opplæring», som om dette skulle være norsk skoles største utfordring.»

Skjervø glemmer at det er en forutsetning at elevene er tilstede på skolen for at de skal lære mer og fullføre videregående skole. Nye tall fra Utdanningsdirektoratet viser at fraværet i videregående skole har gått ned hele 40 prosent etter innføringen av fraværsgrensen i fjor høst. Tallene viser at elevene er mye mer tilstede på skolen og at færre faller fra underveis i skoleåret.

Mange fryktet at fraværsgrensen ville føre til at flere elever ikke fikk karakter i fag og at flere sluttet i videregående. Tallene viser det motsatte. Fra 2016 til 2017 gikk andelen elever som mangler vurdering i minst et fag ned fra 3,2 til 3,1 prosent.

Fraværsgrensen virker dermed slik den skulle. Å stille krav er å bry seg. De som kanskje trenger fraværsgrensen mest, er de som sliter med motivasjonen for å dra på skolen. Da det ikke fantes noen krav om at man måtte møte opp, er det ikke vanskelig å forstå at mange valgte å komme en time senere eller ta en dag fri.

Det er noen som sier at fraværsgrensen hindrer psykisk syke elever i å komme seg igjennom videregående skole, fordi alt fravær må dokumenteres. I Høyre mener vi det er bra, hvis elever som sliter psykisk faktisk får den ekstra dytten som gjør at de går til fastlegen og får hjelp til å håndtere det de sliter med, på en bedre måte enn å være hjemme.

Til tross for dette hevder Skjervø at fraværsgrensen ikke vil bedre frafallstatistikken i skolen, og mener at Arbeiderpartiet har svaret med å bl.a. hjelpe ungdom som sliter psykisk med å prioritere flere helsesøstre i skolen, fremfor skattelettelser.

For det første er det grunn til å ønske Arbeiderpartiet velkommen etter: Med Høyre i regjering møter flere barn og unge en åpen dør hos helsesøster enn da Arbeiderpartiet styrte.

Vi har økt satsingen på skolehelsetjenesten, helsestasjonene og forebyggende tjenester med til sammen en milliard de siste fire årene, dette har resultert i 648 nye stillinger som skal gi ungdom råd og hjelp. Da Arbeiderpartiet styrte sist ble det 9 færre ansatte i skolehelsetjenesten, mens at det har kommet til 410 flere helsesøstre siden Høyre kom i regjering.

For det andre tar Skjervø feil når han påstår at Høyre prioriterer skattelette foran skole i budsjettene sine: Skolebudsjettene har vokst under vår regjeringsperiode selv om vi også har funnet rom for å senke skattene for næringslivet og vanlige folk.

Men Norge er et av de landene som bruker mest per elev, uten at vi av den grunn har verdens beste skole. I motsetning til Arbeiderpartiet er Høyre derfor opptatt av hvordan vi bruker ressursene i skolen, ikke bare hvor mye mer vi kan bevilge. Det trengs en systematisk prioritering for å bedre norsk skole.

Høyres skolepolitikk handler ikke kun om fraværsgrensen, selv om Skjervø gjerne vil fremstille det slik. Vi har tredoblet antallet lærere som får videreutdanning, vi stiller krav til dem som skal undervise i basisfagene, vi har innført nye karriereveier for lærere og vi har fått på plass en femårig masterutdanning for lærere.

Høyres mål er å skape en skole med muligheter for alle. Vi vil at elevene i skolen skal lære mer. Det gjør vi ved å prioritere det viktigste først: Mer kunnskap og mer læring. Forrige gang Høyre satt i regjering gjennomførte vi Kunnskapsløftet, og i denne perioden har vi igangsatt et historisk lærerløft.

Vår hovedsatsning de kommende årene vil være et kraftig og systematisk løft for tidlig innsats slik at alle elever får like muligheter uavhengig av bakgrunn. Det er også store forskjeller mellom kommuner og fylker på hvilke resultater de oppnår i skolen. Vi vil i større grad holde den enkelte kommune ansvarlig for sine skolers resultater. Hvilken bakgrunn du har eller hvor du bor skal ikke ha noe å si for dine muligheter til å lykkes i den norske skolen. Det som betyr noe er at læreren din kan faget det undervises i.

Alternativet til Høyres kunnskapspolitikk er en allianse mellom Ap, SV, Sp og MDG som vil la tilfeldighetene styre norsk skole og elevenes fremtid. Norsk skole trenger kunnskap for å tilpasse undervisningen. Norske elever trenger tydelige forventninger og faglig dyktige og engasjerende lærere. Vi trenger mer, ikke mindre kunnskap i skolen. Det er slik vi skaper muligheter for alle.

Anna Konstanse Holan Almli

Høyres ungdomskandidat i Nord-Trøndelag

Silje Heggdal Sjøvold

Stortingskandidat for Høyre i Nord-Trøndelag