Hva ville Jesus gjort?
Hatkriminalitetslovverket bør beskytte alle utsatte minoriteter likt, og da bør det også være gjeldende for transpersoner og interkjønnpersoner.
I en kronikk 3. september skriver Jorunn Hasle, Varteig en bekymring over at hatkriminalitetslovverket skal utvides med begrepet «kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk». Spesielt er hun bekymret for innføringen i straffelovens paragraf 185 om hatytringer.
Det er dermed gledelig å lette på noen av bekymringene Hasle har ved å gi mer informasjon om det pågående lovarbeidet som nå ligger til behandling i Stortinget, og som regjeringen har arbeidet med siden høringsfristen 1.11.2018.
Det er riktig at høringsfristen til Stortingskomiteen er 17. september, men regjeringen har fremlagt et solid juridisk lovforslag slik at hatkrimsparagrafene også gjelder for transpersoner og interkjønnpersoner.
Ved å vedta forslaget vil man gi også disse gruppene et likt diskrimineringsvern som andre definerte utsatte grupper, for eksempel homofile, lesbiske og etniske eller religiøse minoriteter.
Det betyr et innført diskrimineringsgrunnlag i straffeloven § 77 om skjerpende omstendigheter, § 174 om tortur, § 185 om hatefulle ytringer, § 186 om diskriminering, § 264 om grove trusler, § 272 om grov kroppskrenkelse, § 274 om grov kroppsskade og § 352 om grovt skadeverk.
Begrepene «kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk» er allerede etablerte juridiske termer som man allerede finner i Likestillings- og diskrimineringsloven av 2017, § 1. Slik sett er forslagene en naturlig harmonisering av straffeloven og diskrimineringsloven som skaper rettferdig likebehandling.
Når man er så bekymret for transbevegelsen så er det kanskje verdt å reflektere over at disse fåtall transaktivistene kunne fått plass i hvilket som helst av de mange bedehus i vårt land – selv under gjeldende smittevernsrettningslinjer for koronaviruset.
Nå var det heller ikke antallet som gjorde at en snekkersønn fra Galilea og hans tolv venner fikk gjennomslag, men fordi styrken i deres argumenter om å ta vare på de svakeste og hjelpe medmennesker var overbevisende for mange.
Mange vil fortsatt holde på tokjønnslæren og de aller, aller fleste av oss vil finne oss helt greit i å leve livet i en kropp som vi biologisk ble født i, men for noen andre så er verden noe annerledes og mer enn det. Det truer på ingen måte de av oss som er født og føler oss som mann eller kvinne. I et samfunn preget av nestekjærlighet bør vi erkjenne det, og se hver enkelt person som den vedkommende er.
Vi setter alle ytringsfriheten høyt. Som i mange andre sammenhenger bygger den på kristne og humanistiske verdier som ‘Du skal ikke vitne falskt’, ‘Du skal ikke lyve’ og vi forlenger det ofte til ‘du skal tale sant om dine produkter og ikke gi feilaktig informasjon til skattemyndighetene’. I tråd med de kristne og humanistiske verdier inngår også ‘Du skal ikke komme med hatefulle ytringer om samer, blinde, etniske, religiøse eller seksuelle minoriteter.’
Man kan gjerne være motstander av at man skal ha en paragraf om hatefulle ytringer som skjermer og beskytter utsatte grupper. Det er en diskusjon som av og til kommer i det offentlige ordskiftet. Men si meg; hva ville Jesus sagt?
