Verdiskaping, utvikling og Oslofjorden – vi kan bedre!
Norge er et trygt og godt land for de aller, aller fleste. Vår rikdom er bygget på hardt arbeid, kunnskap, risikovilje og sterke fellesskap. Vi har et samfunn med en solid økonomi og et godt sikkerhetsnett. Vi har forvaltet naturressursene våre på en klok måte, til gavn for fellesskapet.
Men selv om mye er bra, er jeg sikker på at flere ting kan bli enda bedre.
Kari Sofie Bjørnsen
Stortingsrepresentant, Akershus Sist oppdatert: 11. oktober 2026 Ca. 3 minutter lesetidEtter flere år med Arbeiderpartiet i regjering, ser vi resultatet av politikken deres: det har blitt mer stat og økte skatter. Kunnskap, kapital og gode ideer forlater landet. Barna våre lærer mindre på skolen. Noen faller utenfor. Kommuneøkonomien er mildt sagt anstrengt. Dette gir ikke frihet og muligheter, verken for innbyggere eller bedrifter.
Høyre vil ha et Norge hvor mennesker får frihet til å lykkes og tar ansvar for hverandre. Politikken må legge til rette for mennesker, familier og bedrifter som vil skape, bygge og få til noe. Vi må gi muligheter, ikke begrensninger. I Norge, i Akershus.
Det handler om folks privatøkonomi. Folk må rett og slett få beholde mer av sine egne penger. Slik blir man i bedre stand til å møte prisøkninger og høyere renter, og frihet til å foreta sine personlige prioriteringer.
Det handler også om verdiskaping. Et lønnsomt privat næringsliv er grunnleggende i et moderne demokrati, og helt avgjørende for at vi skal lykkes med den store omstillingen samfunnet skal gjennom. Da kan vi ikke ha et byråkrati og et skattenivå som gir norske bedrifter dårligere konkurransevilkår enn bedrifter i våre naboland.
Og det handler om problemløsning. Slippe flere til. Hvordan jobber regjeringen for å løse samfunnsfloker? Tenkes det nytt?
Arbeidet med å redde Oslofjorden er et eksempel. Høyre foreslo en ny tilnærming til Oslofjordarbeidet, nemlig at staten må ta en forpliktende rolle og et større koordinerende ansvar, slik at offentlige aktører, akademia, næringsliv, private og ideelle krefter sammen kan organisere arbeidet på en mest mulig kraftfull måte.
Dette ga gjenklang. Mitt og Høyres forslag om bedre koordinering fikk tilslutning fra et samlet Storting før sommeren. Da ble jeg glad. Det viser at mange er klare for å tenke nytt. Det ligger i dette også en viktig anerkjennelse av alle de som gjør en betydelig innsats i fjordarbeidet.
Da var det skuffende å se den slappe responsen fra regjeringen. Deres løsning er at det «skal opprettes en referansegruppe som kan gi årlige innspill».
Det er, for å si det forsiktig, langt unna min intensjon med forslaget om bedre koordinering. Jeg er helt sikker på at vi kan bedre.
Vi trenger en politikk som spiller på lag med de som vil skape, i vår region og i hele landet. En politikk som lar folk beholde mer av egne penger slik at de selv kan gjøre sine prioriteringer, som sikrer en bærekraftig kommuneøkonomi uten statlig detaljstyring, og som gjør at vi sammen kan løse de store oppgavene – enten det er å redde Oslofjorden eller å utvikle fremtidens næringsliv.
