Viktige resolusjoner på årsmøte i Buskerud Høyre

Tryggere og sikrere samfunn, Ringeriksbanen og E16 og mangfold og inkluderende utdanning var noen av resolusjonene som ble vedtatt på Buskerud Høyres årsmøte 10. februar 2024

På det første årsmøtet i nye Buskerud Høyre var det 130 delegater fra hele fylket. Det var et inspirerende og godt årsmøte med gode debatter som resulterte i flere resolusjoner og én uttalelse.

Vi skal nå i gang med programarbeidet til Høyres stortingsvalgprogram for 2025-2029. Det vil være aktiviteter både i lokal regi og i regi av Buskerud Høyre fremover, og medlemmer oppfordres til delta og komme med innspill.

Resolusjonene og uttalelsen fra Buskerud Høyres årsmøte ser du under her.

Resolusjon 1: Tryggere og sikrere samfunn

Lokalsamfunn er mer sårbart for akutte hendelser der liv, helse og materielle verdier utsettes for stor fare som det er nødvendig å forebygge mot. Hendelser som ekstremværet Hans, raset i Gjerdrum og koronakrisen er eksempler på at kommunene har en svært sentral rolle, i lang tid, i både lokale og nasjonale kriser. Kommunene har vist stor evne til å håndtere store kriser over tid.

Invasjonen av Ukraina, har endret Europa. Den bringer en ny dimensjon inn i den norske diskusjonen om samfunnssikkerhet. Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa og verden er mer kompleks, usikker og uforutsigbar. Samfunnssikkerhet og beredskap må høyt på den politiske dagsorden også i kommuner og fylker i Norge. Krisehåndtering og beredskap er den «nye normalen» som det må planlegges godt for å kunne håndtere på beste måte, når den oppstår.

To viktige kommisjonsrapporter om beredskap og samfunnssikkerhet kom i 2023. Det var NOU 2023:14 Forsvarskommisjonen – Forsvar for fred og frihet samt NOU 2023:17 Totalberedskapskommisjonen – Nå er det alvor. Begge rapportene slår fast at det er behov for å opprioritere arbeidet med sikkerhet og beredskap. Likeledes at vi i Norge må ta innover oss alvoret i situasjonen vi står i og at utviklingen i verden rundt oss vil kunne påvirke norsk sikkerhet negativt. Det betyr at det er behov for en omfattende satsing på sikkerhet, forsvar og beredskap.

Teknologi og innovasjon kan spille en viktig rolle i å forbedre beredskap og samfunnssikkerhet på flere måter. For eksempel kan sensorer og overvåkningsteknologi hjelpe med å oppdage og varsle om farer som branner eller flom. Droner kan brukes til å utforske farlige områder og levere nødhjelp. Digitale plattformer kan hjelpe med å koordinere responsen og dele viktig informasjon raskt. Ny teknologi kan bidra til å beskytte samfunnet bedre.

Dagens ambisjon for samfunnssikkerhet og beredskap er ikke tilpasset den nye virkeligheten. Det er behov for å oppgradere til vår tids utfordringsbilde med nye sårbarheter. Det betyr også at det må være et godt samarbeid mellom sivile og militære myndigheter, når det gjelder beredskapsplanlegging og samhandling i hele krisespekteret. Lokalsamfunn, kommuner og fylkeskommuner må forberede seg på at en konflikt kan bryte ut med de utfordringene det medfører.

Kommunene er førstelinjen i beredskapen lokalt, og har ansvaret for den helt grunnleggende sikkerheten og tryggheten for innbyggerne, både i normalsituasjoner og i hele krisespekteret. Ingen andre enn kommunene har bedre forutsetninger til å kunne ta en samlende og tydelig pådriverrolle for å styrke samfunnssikkerheten over hele landet. Lokalt ligger eksempelvis ansvaret for samfunnskritisk infrastruktur som veier, busstransport, havner, levering av elektrisitet og vann. Men også omsorg i livets ulike faser. Dette er eksempler på områder som det må legges planer for ved bortfall.

Buskerud Høyre vil at:

• Alle forvaltningsnivåer øker kvaliteten på ROS-arbeidet. Det er viktig å fange opp nye risikoer i takt med et stadig endret risikobilde. Likeledes øke evnen til å stå i kriser som varer over tid.
• Forsvaret må dimensjoneres for krise. Det betyr en styrking av dagens forsvarsevne i en helhetlig og langsiktig strategisk utvikling. Utrede og vurdere innføring av allmenn verneplikt og samfunnstjeneste.
• Samarbeid etableres i kommuner og fylker med forsvaret og andre relevante aktører for å få økt bevissthet rundt nye trusler og hva som kreves i forhold til håndtering av dem.
• Staten igangsetter et arbeid for å øke kvaliteten på beredskap og samfunnssikkerhets arbeidet. Det gjennom å se hvordan teknologi og innovasjon kan spille en mer sentral rolle.  
• Styrke informasjon og kunnskap for å heve den enkeltes forståelse for demokrati og betydningen av kildekritikk.
• Beredskapsmyndighetene tar på seg ansvaret for å bevisstgjøre hver enkelt i det selvstendige ansvar en har for å planlegge og forberede om ulike hendelser oppstår som eksempelvis lengre strømutfall, forurenset vann og stengte butikker.
• Det igangsettes et arbeid for fornying av finansieringsordningen for kritisk samfunns infrastruktur som brannvesen, vannforsyning, strømforsyning, innkvartering osv. for å sikre at alle kommuner har tilstrekkelig ressurser til å løse oppgavene.

Resolusjon 2: Nå er det nok – start arbeidet med Ringeriksbanen og E16

Vedtatte, store nasjonalt viktige infrastrukturprosjekter må sikres økonomisk, slik at gjennomføringen ikke stopper opp fordi prosjektene er kostnadskrevende.

Effektiv og riktig dimensjonert vei og bane er gode premisser for trygg ferdsel og viktig for reiseliv og næringsliv, og ikke minst for miljøet. Det er beregnet at Bergensbanens forkortelse, som inkluderer Ringeriksbanen, vil få reisetiden med tog mellom Bergen og Oslo ned mot 4 timer.  Det betyr at toget vil kunne konkurrere med fly.  På sikt er utbygging av jernbanenettet viktig i et miljøperspektiv.  Også med tanke på beredskap i en urolig tid i Europa er satsing på jernbanen fornuftig. 

Det er allerede brukt 2 milliarder kroner på Bergensbanens forkortelse, fra prosjektledelsen. Lokalt er det brukt minst det samme på å forberede vekst. Det er investert i skoler, infrastruktur, renseanlegg og vannverk. Flere familier med hus i traseen har måttet flytte. Store arealer er båndlagt i påvente av anleggsstart. Ønsket utvikling har stoppet helt opp. Det er viktig å fortsette prosjekter som er godt i gang.

Buskerud Høyre forventer at bevilgninger til Ringeriksporteføljen snarest kommer på plass og at prosjektet fortsatt får høy prioritet i den kommende Nasjonale Transportplanen. Prosjektet skal finansieres gjennom Nye Veier, og ha egen finansiering.  Regjeringen Støre har nedprioritert samferdsel generelt og Nye Veier spesielt. Høyre vil styrke Nye Veier, som så langt har spart samfunnet for 32 milliarder kroner, slik at Ringeriksbanen og E16 nå kan realiseres.

Buskerud Høyre mener derfor at det må gjøres endringer i finansieringen av prosjekter, som i likhet med Ringeriksporteføljen er av nasjonal betydning. Det kan eksempelvis gjøres ved å sette av penger i fond slik at prosjektene sikres gjennomgående finansiering og ikke er avhengige av årlige bevilgninger over statsbudsjettet, skiftende statsråders prioriteringer og regjeringsskifter.

Buskerud Høyre vil at:

• Høyre vil opprette et infrastrukturfond som sikrer gjennomgående finansiering av store nasjonale prosjekter.
• Høyre må være garantist for konsistens og gjennomføringsevne av store samferdselsprosjekter. 

Resolusjon 3: Mer rettferdig og likeverdig tilgang til ressurskrevende omsorg

Alle kommuner må sikres tilstrekkelige økonomiske ressurser for å tilby kvalitetsomsorg til alle borgere, uavhengig av de individuelle kostnadene knyttet til deres omsorgsbehov, langt eller kort. Gjennom denne tilnærmingen vil vi fremme en mer rettferdig og bærekraftig helse- og omsorgstjeneste for ressurskrevende omsorg over hele landet.

Med den økende belastningen på kommunale budsjetter forårsaket av kostnadene ved å ta vare på personer som i kortere eller lengre tidsrom krever betydelige menneskelige og økonomiske ressurser, står vi overfor en kritisk utfordring i vårt helsevesen. Buskerud Høyre vil denne ubalansen til livs ved å foreslå at nåværende finansieringsmodell revideres. Staten må påta seg et større ansvar for å sikre kommunene muligheten til å gi likebehandling og likeverd for den det gjelder.

Buskerud Høyre vil at:

• Det skal utarbeides en finansieringsmodell som skal sikre at kommunene kan levere verdig og likeverdig omsorg til alle borgere. Finansieringen må bidra til å sikre langsiktig tilgang på tjenestene og være uavhengig av de individuelle kostnadene til omsorgsbehovet og uavhengig av økonomien til bostedskommunene.

Resolusjon 4: En mer mangfoldig og inkluderende utdanning

Utdanning er nøkkelen til at folk skal kunne realisere sine drømmer. Innen 2030 skal ni av ti fullføre og bestå videregående opplæring. For å motarbeide utenforskap må vi også arbeide for at den ene av ti får gode veier inn i arbeidsliv eller aktivitet. Samtidig skal alle få en livslang rett til videregående opplæring. For å nå målet om at ni av ti fullfører videregående opplæring samtidig som flere får muligheten til å fullføre opplæring, trenger vi et mer mangfoldig og inkluderende utdanningsløp.

Samtidig er det fortsatt mennesker som faller fra videregående opplæring. Det er et behov for å se på hvordan man også kan få dem til å fullføre. Enten via å huke dem inn igjen eller ved å skape nye arenaer som supplement til den offentlige skolen. Derfor trenger vi alle gode krefter i samfunnet med slik at flest mulig kan fullføre videregående opplæring, og deretter delta aktivt i samfunns- og arbeidslivet.

Derfor må det også lages gode støtteordninger som støtter opp om alle gode krefter som vil gjøre at flere kommer inn og forblir i arbeidslivet etter evne og mulighet. Det krever et godt tverrfaglig samarbeid mellom kommunene, fylkeskommunene, staten, frivilligheten og partene i arbeidslivet, med mål om å få individuelle utdanningsløp som sikrer den enkeltes vei inn i samfunnet.

Buskerud Høyre vil:

• At fullføringsreformen og alle dets tiltak sikres tilstrekkelig finansiering.
• At det ikke legges hindringer i veien for etablering av nye friskoler og at finansieringen av friskoler styrkes.
• Jobbe for flere yrkesfaglige friskoler og profilskoler.
• At det samarbeides med frivilligheten for å dekke de kompetansebehov som er i arbeidslivet.
• At lærebedrifter og opplæringskontorene har en tettere oppfølging av de som faller utenfor ordinært opplæringsløp.
• Utvikle et forsterket oppfølgingstilskudd til lærebedrifter og opplæringskontor som sikrer en tettere oppfølging.
• Arbeide nasjonalt for et rullerende opptak av lærlinger.
• Tilrettelegge for at det gis tilstrekkelig informasjon og hospiteringsmuligheter slik at elevene får et mangfoldig innblikk i alle muligheter ved videregående skole, både private og offentlige.
• Forsterke karriereveiledning og rådgivning i grunnskolen.
• Utvikle forsøksordninger der unge voksne og voksne kan ta videregående opplæring via egne løp på folkehøgskole eller godkjente kurs i regi av frivilligheten.

Uttalelse: Norge – et klimanøytralt samfunn i 2050 krever en utslippsfri og fornybar energimiks

Norge har gjennom Paris-avtalen, sammen med veldig mange land i verden forpliktet seg til store utslippskutt av klimagasser innen 2050. Samtidig som utslipp av klimagasser skal ned, så øker også behovet for mer kraft, og utslippsfrie fornybare energiløsninger som vindkraft på land er ikke helt konfliktfrie.

Resultatet er at i 2023 var det rundt 40 norske kommuner som ønsker mer forskning på kjernekraft for å sette fart på utredningen om små modulære kjernekraft verk (SMR) kan bli en del av løsningen på et stadig økende kraftbehov.

Norge har lenge forsket på kjernekraft; 4 forskningsreaktorer hvorav 3 på Kjeller i regi av Institutt For Energiteknikk (IFE) samt en i Halden. Den siste ble avviklet i 2019. Så helt ukjent i Norge er ikke forskning på denne teknologien.

I en urolig verden hvor kraft har vist seg som en sårbar vare må hensyn til redundans være i fokus. En infrastruktur som sikrer både redundans og et forutsigbart kraftforsyningsnett kan ikke bare basere seg på fornybare løsninger som vind, vann og sol. Vi må sikre at en større del av basis-lasten for fremtiden ikke er knyttet opp mot væravhengighet, men at den kan leveres sikkert og stabilt over tid.

Buskerud Høyre mener det er viktig og riktig at Norge tar en fortsatt aktiv rolle i forskningen, både innen de teknologiske og forvaltningsmessige sidene av kjernekraft som en del av framtidas energiløsninger. Forskning og utvikling av morgendagens kjernekraftanlegg som SMR må tas inn i verktøykassen for å sikre framtidas energiforsyning.