Åpenhet om skolen er ikke problemet. Den hjelper oss å løse problemene.

I dag kom resultatene fra de nasjonale prøvene. Tallene for Gjøvik viser hvorfor åpenhet er viktig. Vi har ikke store forskjeller mellom oss, Innlandet eller landet. Derimot er det oppsiktsvekkende at det er store forskjeller mellom skolene våre. I lesing og regning er det rundt tre år med læring i forskjell mellom skolen med høyest og lavest resultat.

ÅPENHET: – For et barn i Gjøvik betyr det mer hvilken skole det går på, enn det betyr for et barn i Norge hvilket fylke det bor i, skriver leder i utvalg for oppvekst, kultur og idrett, Erlend Gjølme

I dag kom resultatene fra de nasjonale prøvene. Tallene for Gjøvik viser hvorfor åpenhet er viktig. Vi har ikke store forskjeller mellom oss, Innlandet eller landet. Derimot er det oppsiktsvekkende at det er store forskjeller mellom skolene våre. I lesing og regning er det rundt tre år med læring i forskjell mellom skolen med høyest og lavest resultat.

Forskjellen mellom fylket med best og dårligst resultat i hele landet er ett til halvannet år med læring. For et barn i Gjøvik betyr det altså mer hvilken skole det går på, enn det betyr for et barn i Norge hvilket fylke det bor i.

Samme dag som resultatene ble publisert sa kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun i Politisk kvarter at regjeringen ser til land der styringsinformasjonen i større grad holdes hos skolelederne. Det bør bekymre alle som vil at barna i Gjøvik skal lære å lese og regne.

Det er ikke de nasjonale prøvene som gjør at det går dårlig i norsk skole. Prøvene gjør det mulig å vite hvordan det faktisk går.

Ærlighet er viktig – resultatene for 5. trinn i Gjøvik er rett og slett ikke godt nok. Det er alt for mange som ikke kan lese eller regne funksjonelt. Hvis skolen ikke klarer å løfte disse barna vil de kunne slite med å lese teksten på dagsrevyen og de vil få lite informasjon ut av en meningsmåling oppgitt i prosent. Det kan til syvende og sist bli et demokratisk problem.

Flertallet i kommunestyret har allerede tatt grep. Vi har en språk- og leseplan, og i oktober vedtok kommunestyret at vi skal lage en plan for matematikk. Nå bør vi ta et helhetlig grep om alle de grunnleggende ferdighetene, med et klart mål om at alle skolene skal løfte seg. Det gjelder ikke bare snittet.

Udir skriver selv at prøvene skal brukes til kvalitetsutvikling på alle nivåer, og at skoleeiere skal kunne følge utviklingen over tid. Åpenhet handler ikke om å rangere skoler eller henge ut lærere. Det handler om at foreldre og folkevalgte skal vite hvor innsatsen trengs mest, og at skolene skal kunne lære av hverandre.

Jeg ber kunnskapsministeren tenke seg godt om.  Kommuner og foreldre bør fortsatt få vite om elevene på skolene våre lærer å lese og regne. Det er når vi som fellesskap vet, at vi også kan gjøre grep for å bli bedre.