Frivillighet kan ikke bare hylles i festtaler det må også omgjøres i handlinger og vedtak – hva da med Imås ønske om å overta gymsalen på Landvik?

Jeg må starte med noen sitater fra Årsmeldingen for 2015 i Grimstad Kommune som bl.a sier:

«Visjon: Grimstad – med viten og vilje
Grimstad skal utvikles gjennom målbevisst satsing på kunnskap og skaperkraft for å møte framtidens behov. Vi vil lykkes gjennom å bli bedre til det vi allerede er best til: Vilje til samspill mellom frivillig innsats, næringsliv, kommune, stat og fylke. Dette skal gjøre Grimstad til en drivkraft i utviklingen av Sørlandet som region, og et eksempel på alt som kan oppnås med privat-offentlig partnerskap. Ved å forene krefter, skal vi klare mer enn det som forventes av en liten by.»

Det er særlig sitatet: «Vi vil lykkes gjennom å bli bedre til det vi allerede er best til: Vilje til samspill mellom frivillig innsats, næringsliv, kommune, stat og fylke» – som nå bekymrer meg.

Intensjonene er gode, men er viljen der? Gjennomsyrer disse gode intensjonene det administrative og politiske landskapet i ett og alt, noe den burde gjøre.

Vi skal vokte oss for ikke å bli en «vil ikke – kan ikke» kommune og denne gangen gjelder det frivilligheten og Imås ønske om å overta gymsalen på Landvik i tilknytting til Naturmurhallen og Landvik skole.

Da vi behandlet dette i kommunestyret 30. januar ble følgende vedtatt på bakgrunn av forslag fra Grimstad Høyre:

Landvik skole – anmodning fra Idrettslaget Imås om å overta gymsalen.

Trond Erik Bognø (H) fremmet følgende endringsforslag:

Kommunestyret ønsker at Idrettslaget Imås skal få kjøpe gymsalen ved Landvik skole av kommunen. Kommunestyret ber rådmannen om å arbeide videre for å legge til rette for slikt

salg for endelig behandling i kommunestyre møte 27. mars 2017 for overtagelse til Imås fra

01.04 2017.

Følgende vilkår/ikke begrenset til – bør være en del av endelig avtale:

1. Kjøpesummen skal hensynta Imås sitt bidrag til tomt og bygningsmasse
2. I forbindelse med overtagelse og ferdigstillelse av Landvik skole og overdratt bygg kan det oppstå behov for midlertidig lagringsplass – i den forbindelse påtar Imås seg kostnader forbundet med tilfredsstillende lagring som ivaretar skolens behov.
3. Dersom Imås ikke lenger består eller ikke har behov for bygget, skal Grimstad kommune ha tilbakekjøpsrett til bygget for samme beløp som det ble kjøpt for, dog justert for eventuelle investeringer foretatt i bygget.
4. Bygget kan ikke videreselges uten skriftlig samtykke fra Grimstad kommune.
5. Tilbakekjøpsretten skal tinglyses på eiendommen.
6. Imås dekker alle kostnader knyttet til kjøpet.
7. Hvis det på sikt blir aktuelt for kommunen å benytte bygget til annet formål plikter Imås å selge bygget tilbake til kommunen. Kommunen plikter da å erstatte bygningsmassen og finne ny egnet lokalisering.

I utgangspunktet ønsket vi i Høyre å avhende gymsalen for kroner 1.- til Imås, men for å oppnå flertall for vårt forslag, ble det erstattet med teksten i punkt 1. Kommunens interesser er ivaretatt under punktene 3, 4, 5 og 7.

Intensjonen til kommunestyret i vedtaket, underbygget i løpet av debatten, er allikevel klar – vi ønsker en rask og god behandling som støtter opp under frivilligheten generelt og i dette tilfelle Imås spesielt. Selv om prisen ikke ble vedtatt til kroner 1.-, var alles forventninger at bl.a. Imås investeringer i hallen tilbake til 1999/2000 skulle bli hensyntatt.

I lys av dette fremstår foreløpig utkast og tilbakemelding til Imås som spesiell. Administrasjonens tilbud for overtagelse av gymsalen på Landvik er på ikke mindre enn den nette sum av kroner 3 700 000.-. Med dette tilbudet bryter administrasjonen alle intensjoner i vedtatte forslag.

Dette beskriver vel ganske greit hvordan det brukes krefter internt i deler av administrasjonen for å gjøre ting vanskelig i stedet for å bruke energien og de ansatte til å finne løsninger til det beste for frivilligheten. At lag og frivillige som ønsker å gjøre en innsats for lokalsamfunnet skal bli møtt med denne typen utfordringer i stedet for muligheter, ivaretar ikke kommunens visjon: Grimstad – med viten og vilje.

Grimstad kommune trenger å jobbe sterkere med egen visjon, som er sitert fra i innledningen. Ikke bare la det bli med fine ord – denne visjonen bør gjennomsyre alle beslutninger kommunen tar enten det er politiske eller administrative.

Begrunnelsen for tilbudet bygger på en rekke undersøkelser administrasjonen har gjort som ender ut med at Imås blir klassifisert som et foretak og dermed må kommunen avhende gymsalen på ordinære kommersielle betingelser for ikke å bryte bl.a. EØS loven.

Vi stiller oss undrende og skeptiske til kommunens vurdering og klassifisering av idrettslaget Imås som et foretak.

Her noen oppklarende fakta om Imås.

1. Imås har ikke ansatt daglig leder.
2. Idrettslaget Imås har som visjon; «Et idrettslag for alle». Imås er et fler idrettslag som har til hensikt å legge til rette for, og organiserer idrett og aktivitet for barn, unge, voksne, gutter, jenter, mosjonister, lovende talenter, funksjonsfriske og mennesker med utviklingshemninger. Imås vil gi tilbud om aktivitet for alle, uansett alder, nivå og ambisjoner.
3. Dersom Imås har ledig kapasitet i Naturmurhallen, på PS Anlegg Arena eller andre lokaler så får andre frivillige organisasjoner mulighet for å leie anlegg. Leieprisene samsvarer med idrettslagets faktiske driftsutgifter på det aktuelle anlegget. Imås driver ikke utleie med hensikt å tjene penger fra andre frivillige organisasjoner.
4. Idrettslaget har åtte undergrupper (fotball, håndball, ski, orientering, badminton, boxing, bordtennis og barneidrett) som legger til rette for trening flere ganger per uke.
5. Imås har bygd opp et flott anlegg på Landvik slik at det er mulig for nærmiljøet og Grimstads innbyggere kan delta på treninger. PS Anlegg Arena og Naturmurhallen er viktige brikker i arbeidet med å legge til rette og gjøre det mulig å tilby et allsidig aktivitetstilbud. Idrettslaget har vært bevisst på at investeringer vil gi økt aktivitet og flere medlemmer i klubben.
6. Idrettslaget drives på dugnad, og har entusiastiske medlemmer som engasjerer seg i arbeidet med å legge til rette for trening og aktivitet. Arbeidsoppgavene rundt det å legge til rette for aktivitet er mange, administrasjon, inntektsbringende arrangementer, skaffe sponsorer, gjennomføre treninger, informere, kommunisere med offentlige organer, osv…
7. I forbindelse med oppstart av Idrettsfritidsordning har idrettslaget ansatt medarbeidere som skal ha ansvar for daglig drift av fritidsordningen. Disse er ansatt i et eget AS (eget retts objekt) Enkelte grupper har også ansatt trenere som får lønn for arbeidet. I forbindelse med hallen kjøper idrettslaget tjenester som vask, vaktmestertjeneste og andre praktiske oppgaver. Ut over dette har ikke Imås andre ansatte. Alle tillitsvalgte i styrer og gruppestyrer legger ned utallige timer på frivillig basis/ dugnad.

Administrasjonen skal gjøre grundig arbeid, men det er utgangspunktet, løsningsorienteringen og ivaretagelsen av visjonen vi mener ikke er ivaretatt. Vil man hverandre vel finner man gode løsninger til beste for felleskapet og nærmiljøet som Imås er et lysende eksempel på. De tar sin selvpålagte samfunnsoppgave på alvor og gir tilbake til nærmiljøet. Saken til Imås er ikke ferdig og Grimstad Høyre vil ikke sitte stille å se på dette – vi følger opp!

Grimstad Høyre lover å kjempe videre for frivilligheten i Grimstad Kommune enten det nå er for gymsalen til Imås eller ønske til Lia og Express om å drifte haller. Vi vil også stå opp for visjonen til Grimstad – med viten og vilje, og at dette skal gjennomsyre alle våre beslutninger til beste for våre innbyggere.

I følgende stortingsmelding omtales idrettsmodellen og EØS loven som administrasjonen henviser til. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld-st-26-20112012/id684356/sec7

Den er også kopiert og kommentert under. Se spesielt punkt 7.3. Her er det listet opp 6 punkter som ALLE må være oppfylt for at Imås skal komme i konflikt med EØS reglene.

Imås mener å kunne svare nei på de 4 siste punktene og følgelig ikke kommer i konflikt med regelverket. Det holder å svare nei på ett punkt.

Hovedregelen er at breddeidrett som hovedsakelig retter seg mot barn og unge ikke anses som økonomisk aktivitet eller fortjenestebasert virksomhet. Hadde Imås drevet det, ville idrettslaget bli kastet ut av NIF.

7.3 EØS-loven – statsstøttereglene

Tilskudd til idrettsrelaterte aktiviteter kan reise støtterettslige problemstillinger. Det har forekommet enkelte tilfeller der spillemiddelfinansierte anlegg delvis er drevet i konkurranse med private, fortjenestebaserte aktører.

Det er derfor viktig at anleggseiere som mottar offentlig støtte, sikrer at bruken av midlene ikke kommer i konflikt med statsstøttereglene.

Gjennom EØS-loven (om gjennomføring av EØS-avtalen i norsk rett) er Norge forpliktet til å sikre fri utveksling av varer, tjenester, personer og kapital innenfor det indre marked. EØS-loven innebærer felles regler og tolkning av disse i EU og EØS-området. EFTAs overvåkingsorgan, ESA, skal påse at de tre EFTA-landene som har sluttet seg til EØS-avtalen, herunder Norge, etterlever EØS-avtalen og dermed statsstøttereglene.

EØS-avtalen lyder i art. 61.1:

Med de unntak som er fastsatt i denne avtale, skal støtte gitt av EFs medlemsstater eller EFTA-statene eller støtte gitt av statsmidler i enhver form, som vrir eller truer med å vri konkurransen ved å begunstige enkelte foretak eller produksjonen av enkelte varer, være uforenlig med denne avtales funksjon i den utstrekning støtten påvirker samhandelen mellom avtalepartene.

Ifølge art. 61.1 er hovedregelen at offentlige midler gitt i enhver form er ulovlig, dersom de øvrige vilkårene i artikkelen er oppfylt. Videre er hovedregelen at all støtte må notifiseres til ESA.

Begrepet statsstøtte omfatter støtte fra både statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter. I likhet med annen økonomisk virksomhet er idretten, i den grad den utgjør økonomisk aktivitet, omfattet av statsstøttereglene. Det er derfor viktig at både offentlige myndigheter og idrettens organisasjoner har et bevisst forhold til regelverket. Beslutninger om offentlige tilskudd og bruk av slike tilskudd skal ledsages av vurderinger av om tilskuddet utgjør offentlig støtte, og om støtten eventuelt er forenlig med EØS-avtalen i henhold til en av avtalens unntaksbestemmelser.

Imås mener å kunne svare nei på de 4 siste punktene og følgelig ikke kommer i konflikt med regelverket. Det holder å svare nei på ett punkt.

EØS-avtalens artikkel 61.1 oppstiller følgende 6 kumulative vilkår for at et tiltak skal utgjøre offentlig støtte:

• Tiltaket må innebære en økonomisk fordel
• Den økonomiske fordelen må stamme fra offentlige midler (statlige, kommunale og fylkeskommunale midler)
• Tiltaket må begunstige enkelte foretak eller produksjon av enkelte varer eller tjenester (selektivitet)
• Den økonomiske fordelen må tilfalle utøvelsen av en økonomisk aktivitet
• Tiltaket må vri eller true med å vri konkurransen
• Tiltaket må være egnet til å påvirke samhandelen innenfor EØS-området

Dersom ett av vilkårene ikke er oppfylt, er tiltaket ikke omfattet av regelverket om offentlig støtte. Er alle vilkårene oppfylt, er tiltaket omfattet, og i utgangspunktet ulovlig.

Trond Erik Bognø – Gruppeleder Grimstad Høyre