Jernbanereformen

nn

Jernbanereform

nn

Samarbeidspartienenlegger fram sine planer for reform av jernbanesektoren.nFormålet er å oppnå en hensiktsmessig styringsstruktur,nforretningsmessige organisasjonsformer og tydelige mål for sektoren til detnbeste for de reisende. Dette er nedfelt i regjeringsplattformen. Reformenninnebærer også innføring av konkurranse om persontogtrafikken, som også ernomtalt i politisk plattform.

nn

Bakgrunn og mål

nn

· nRegjeringspartiene og samarbeidspartiene, KrFnog V, ønsker at jernbanen skal være et konkurransedyktig transportalternativ ognspille en langt viktigere rolle – særlig for pendlertrafikken rundt de størstenbyene og for godstransporten mellom landsdelene. Dette er fulgt opp i dennenregjeringsperioden gjennom en historisk satsing og gjennom arbeidet med jernbanereformen.n

nn

· nSamarbeidspartiene har økt bevilgningene tilnjernbanen med rundt 50 prosent på de to årene vi har gjort opp budsjett sammen.nFor første gang på tiår reduseres nå forfallet. Jernbanens kunder vil gradvisnoppleve et bedre tilbud. Økt forutsigbarhet, bedre materiell, flere avgangernsamt at det kjøpes inn flere nye vognsett enn planlagt. Fra desember 2014 erndet rundt 100 flere tog på sporene daglig.

nn

· nVi vil at jernbanen skal fylle en sentralnrolle i transportsektoren. For å oppnå dette, må sektoren være innrettet ognorganisert på en slik måte at samfunnet får mest mulig igjen for den øktenressursbruken.

nn

· nMålet er en best mulig jernbane for brukernenog at de som arbeider i jernbanen vil oppleve mer spennende arbeidsoppgaver ognen mer fornuftig organisering av sektoren. Jernbanen vil ha behov for flerendyktige medarbeidere i årene som kommer.

Kjennetegn ved norsk jernbane i framtiden

nn

· nKunden i sentrum – togbrukeren må være infokus. Drivkraften for reformen er å sikre jernbanens brukere et bedrentogtilbud! Det er deres behov jernbanen skal løse.

· nJernbanennskal være sentral i løsningen på transportutfordringene (befolkningsvekst,nklimaforlik osv).

nn

Jernbanen er et offentlig ansvar.. Statennskal fortsatt ha ansvaret for- og eierskapet til infrastrukturen, fornkoordinering og styring av trafikken og for utvikling av jernbanens rolle. Detnvil være politikernes ansvar å beslutte hvor det skal gå tog, hvor ofte detnskal gå.

· nLangsiktigenmål skal være styrende for utviklingen. Jernbanen må styres og utvikles etternen langsiktig plan. Det overordnede for denne planen må være hvilketntransporttilbud som ønskes realisert.

nn

nn

· nJernbanesektorennskal være attraktiv for ansatte og leverandører.

nn

nn

· nJernbanennskal kjennetegnes av aktører som har operasjonell frihet og hensiktsmessigenrammebetingelser. Vi har tro på sunn konkurranse på like vilkår. Vi ønsker atnden politiske styringen blir mer overordnet, slik at fagfolkene gis størrenfrihet til å styre virksomhetene sine.

nn

nn

· nSektorennmå ivareta hensynet til sikkerhet og beredskap minst like godt som i dag.

nn

nn

Mernom reformen – hovedgrep

nn

Endringerni Jernbaneverket – rendyrking av roller:

nn

· nDelernav Jernbaneverket vil bli beholdt som et mindre direktorat der vi samlernmyndighetsoppgavene i sektoren. Jernbanedirektoratet skal være en koordinerendenkraft i hele jernbanesektoren. Direktoratet skal drive langsiktig planlegging,nlage rutemodeller og finne ut hvor vi må bygge infrastruktur. Det får også ennsentral rolle når det gjelder bymiljøavtaler.
n
n

nn

· nVinvil samle og rendyrke miljøet som skal ha som hovedoppgave å bygge og drivenjernbanen. Deler av Jernbaneverket vil videreføres i en virksomhet som gjøresnom til statsforetak. ROM Eiendom overføres til statsforetaket for å samleneiendomsforvaltningen på ett sted i sektoren. Det vil gi bedre muligheter for ånskape mer effektive knutepunkt. Med en mer forretningsmessig organisering avninfrastrukturen, legger vi også opp til flerårige avtaler mellom staten ogninfrastrukturforetaket. På samme måte som veireformen vil gi mer forutsigbarhetnog helhetlig bruk av ressursene vi skal bruke på infrastruktur, vil vi oppnånnoe av det samme på jernbanesektoren.

nn

nKonkurranse om sporet bidrar tilneffektivitet og nyskapning:

nn

· nVinønsker å la ulike togselskaper konkurrere om å få kjøre på ulike togstrekningernetter avtale med staten. Dette gjør vi, fordi vi tror at de reisende vil få etnbedre togtilbud, når ulike selskaper konkurrerer om å gi de reisende et bestnmulig tilbud.

nn

nn

· nStatennvil betale selskapene for å sikre et samfunnsmessig ønsket togtilbud pånbedriftsøkonomisk ulønnsomme strekninger (som i dag).
n
n

nn

· nFlerentogselskap skal ikke bidra til en mer komplisert reisehverdag fornkundene/brukerne. Tvert imot, så arbeider vi med å få på plass en nasjonalnreiseplanlegger og enklere elektronisk billettering for all kollektivtransport.nNye og flere togselskaper må inngå i disse løsningene.

nn

nn

· nDelernav drifts- og vedlikeholdsarbeidet på jernbanen er allerede i dagnkonkurranseutsatt med gode erfaringer. Vi ser på mulighetene for at mer avndrifts- og vedlikeholdsoppgavene gradvis kan konkurranseutsettes. Men ansvaretnfor at vedlikeholdet skjer skal fortsatt være en statlig myndighetsoppgave.

nn

nn

Endringerni NSB – konkurranse på like vilkår:

nn

· nVerksteder, rullende materiell, verkstedselskap,nsalgs- og distribusjonsløsninger og eiendom flyttes ut fra NSB.

nn

· nNSB videreføres som et samletntransportselskap heleid av staten – bestående av NSB Persontog, CargoNet,nTågkompaniet, Nettbuss og NSB Gjøvikbanen AS.

nn

Incentiver:

nn

· nDet skal innføres avgifts- ognincentivsystemer som gjør at det blir et mer profesjoneltnkunde-leverandør-forhold mellom infrastrukturselskapet og togselskapene.

nn

Flytogetsnrolle:

nn

· nDetnskal åpnes for at Flytoget selv kan bestemme om de vil delta i kommende konkurransernom trafikkpakker. Tilbringertjenesten til Oslo lufthavn som Flytoget i dagndriver, vil bli konkurranseeksponert. Dette vil måtte bli vurdert nærmere, ognregjeringen vil komme tilbake til Stortinget med konkrete forslag.
n
n

nn

· nDetnvil i denne meldingen ikke bli tatt stilling til statlig nedsalg av Flytoget.

nn

nTogtilbudet framover:

nn

· nReformennomhandler ikke hvordan jernbanenettet eller togtilbudet bør utvikles i årenensom kommer. Følgelig inneholder reformen ikke forslag om nedleggelse ellernopprettelse av nye togtilbud.

nn

Viderenfremdrift og ivaretakelse av berørte virksomheter og ansatte

nn

· nFørst når Stortinget har fått seg forelagt ognbehandlet en melding om jernbanereformen, vil vi gå i gang med gjennomføringen.n

nn

· nOpprettelsenav nye togtilbud eller nedleggelse av dagens togtilbud er ikke en del avnreformen. Framtidens togtilbud skal fortsatt fastsettes gjennom behandlingen avnnasjonal transportplan.