Søk

Jernbanereformen

Samarbeidspartiene legger fram sine planer for reform av jernbanesektoren.

Jernbanereform

Samarbeidspartiene legger fram sine planer for reform av jernbanesektoren. Formålet er å oppnå en hensiktsmessig styringsstruktur, forretningsmessige organisasjonsformer og tydelige mål for sektoren til det beste for de reisende. Dette er nedfelt i regjeringsplattformen. Reformen innebærer også innføring av konkurranse om persontogtrafikken, som også er omtalt i politisk plattform.

Bakgrunn og mål

·         Regjeringspartiene og samarbeidspartiene, KrF og V, ønsker at jernbanen skal være et konkurransedyktig transportalternativ og spille en langt viktigere rolle – særlig for pendlertrafikken rundt de største byene og for godstransporten mellom landsdelene. Dette er fulgt opp i denne regjeringsperioden gjennom en historisk satsing og gjennom arbeidet med jernbanereformen.

·         Samarbeidspartiene har økt bevilgningene til jernbanen med rundt 50 prosent på de to årene vi har gjort opp budsjett sammen. For første gang på tiår reduseres nå forfallet. Jernbanens kunder vil gradvis oppleve et bedre tilbud. Økt forutsigbarhet, bedre materiell, flere avganger samt at det kjøpes inn flere nye vognsett enn planlagt. Fra desember 2014 er det rundt 100 flere tog på sporene daglig.

·         Vi vil at jernbanen skal fylle en sentral rolle i transportsektoren. For å oppnå dette, må sektoren være innrettet og organisert på en slik måte at samfunnet får mest mulig igjen for den økte ressursbruken.

·         Målet er en best mulig jernbane for brukerne og at de som arbeider i jernbanen vil oppleve mer spennende arbeidsoppgaver og en mer fornuftig organisering av sektoren. Jernbanen vil ha behov for flere dyktige medarbeidere i årene som kommer.

Kjennetegn ved norsk jernbane i framtiden

·         Kunden i sentrum – togbrukeren må være i fokus. Drivkraften for reformen er å sikre jernbanens brukere et bedre togtilbud! Det er deres behov jernbanen skal løse.

·         Jernbanen skal være sentral i løsningen på transportutfordringene (befolkningsvekst, klimaforlik osv).

 
Jernbanen er et offentlig ansvar.. Staten skal fortsatt ha ansvaret for- og eierskapet til infrastrukturen, for koordinering og styring av trafikken og for utvikling av jernbanens rolle. Det vil være politikernes ansvar å beslutte hvor det skal gå tog, hvor ofte det skal gå.

·         Langsiktige mål skal være styrende for utviklingen. Jernbanen må styres og utvikles etter en langsiktig plan. Det overordnede for denne planen må være hvilket transporttilbud som ønskes realisert.

 

·         Jernbanesektoren skal være attraktiv for ansatte og leverandører.

 

·         Jernbanen skal kjennetegnes av aktører som har operasjonell frihet og hensiktsmessige rammebetingelser. Vi har tro på sunn konkurranse på like vilkår. Vi ønsker at den politiske styringen blir mer overordnet, slik at fagfolkene gis større frihet til å styre virksomhetene sine.

 

·         Sektoren må ivareta hensynet til sikkerhet og beredskap minst like godt som i dag.

 

Mer om reformen - hovedgrep

Endringer i Jernbaneverket – rendyrking av roller:

·         Deler av Jernbaneverket vil bli beholdt som et mindre direktorat der vi samler myndighetsoppgavene i sektoren. Jernbanedirektoratet skal være en koordinerende kraft i hele jernbanesektoren. Direktoratet skal drive langsiktig planlegging, lage rutemodeller og finne ut hvor vi må bygge infrastruktur. Det får også en sentral rolle når det gjelder bymiljøavtaler.

·         Vi vil samle og rendyrke miljøet som skal ha som hovedoppgave å bygge og drive jernbanen. Deler av Jernbaneverket vil videreføres i en virksomhet som gjøres om til statsforetak. ROM Eiendom overføres til statsforetaket for å samle eiendomsforvaltningen på ett sted i sektoren. Det vil gi bedre muligheter for å skape mer effektive knutepunkt. Med en mer forretningsmessig organisering av infrastrukturen, legger vi også opp til flerårige avtaler mellom staten og infrastrukturforetaket. På samme måte som veireformen vil gi mer forutsigbarhet og helhetlig bruk av ressursene vi skal bruke på infrastruktur, vil vi oppnå noe av det samme på jernbanesektoren.


Konkurranse om sporet bidrar til effektivitet og nyskapning:

·         Vi ønsker å la ulike togselskaper konkurrere om å få kjøre på ulike togstrekninger etter avtale med staten. Dette gjør vi, fordi vi tror at de reisende vil få et bedre togtilbud, når ulike selskaper konkurrerer om å gi de reisende et best mulig tilbud.

 

·         Staten vil betale selskapene for å sikre et samfunnsmessig ønsket togtilbud på bedriftsøkonomisk ulønnsomme strekninger (som i dag).

·         Flere togselskap skal ikke bidra til en mer komplisert reisehverdag for kundene/brukerne. Tvert imot, så arbeider vi med å få på plass en nasjonal reiseplanlegger og enklere elektronisk billettering for all kollektivtransport. Nye og flere togselskaper må inngå i disse løsningene.

 

·         Deler av drifts- og vedlikeholdsarbeidet på jernbanen er allerede i dag konkurranseutsatt med gode erfaringer. Vi ser på mulighetene for at mer av drifts- og vedlikeholdsoppgavene gradvis kan konkurranseutsettes. Men ansvaret for at vedlikeholdet skjer skal fortsatt være en statlig myndighetsoppgave.

 

Endringer i NSB – konkurranse på like vilkår:

·         Verksteder, rullende materiell, verkstedselskap, salgs- og distribusjonsløsninger og eiendom flyttes ut fra NSB.

·         NSB videreføres som et samlet transportselskap heleid av staten – bestående av NSB Persontog, CargoNet, Tågkompaniet, Nettbuss og NSB Gjøvikbanen AS.

Incentiver:

·         Det skal innføres avgifts- og incentivsystemer som gjør at det blir et mer profesjonelt kunde-leverandør-forhold mellom infrastrukturselskapet og togselskapene.

Flytogets rolle:

·         Det skal åpnes for at Flytoget selv kan bestemme om de vil delta i kommende konkurranser om trafikkpakker. Tilbringertjenesten til Oslo lufthavn som Flytoget i dag driver, vil bli konkurranseeksponert. Dette vil måtte bli vurdert nærmere, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med konkrete forslag.

·         Det vil i denne meldingen ikke bli tatt stilling til statlig nedsalg av Flytoget.


Togtilbudet framover:

·         Reformen omhandler ikke hvordan jernbanenettet eller togtilbudet bør utvikles i årene som kommer. Følgelig inneholder reformen ikke forslag om nedleggelse eller opprettelse av nye togtilbud.

 
Videre fremdrift og ivaretakelse av berørte virksomheter og ansatte

·         Først når Stortinget har fått seg forelagt og behandlet en melding om jernbanereformen, vil vi gå i gang med gjennomføringen.

·         Opprettelse av nye togtilbud eller nedleggelse av dagens togtilbud er ikke en del av reformen. Framtidens togtilbud skal fortsatt fastsettes gjennom behandlingen av nasjonal transportplan.