Ungdom og tabuet psykiske lidelser

Å bli foreldre rommer både den største gleden og den dypeste bekymringen, er det noen som har sagt. Når en som forelder kommer til kort når ungdommen i huset ikke vil stå opp om morgenen for å gå på skolen, er det en bekymring som mange foreldre i vår kommune og vårt fylke kjenner på daglig. Problemstillingen dukker opp både i ressurssterke og ressurssvake hjem.

Andelen elever som dropper ut av videregående opplæring er høy i Norge. Undersøkelser viser at en av tre elever ikke fullfører videregående i løpet av en femårsperiode. Frafallet er størst på yrkesfag, hvor 54 prosent av guttene ikke fullfører i løpet av fem år. Blant jentene er det 39 prosent som ikke fullfører på yrkesfag. Dette får konsekvenser. De som faller fra har både høyere sykefravær og høyere forbruk av velferdsordninger enn de som fullfører skolen.

Mange har forsøkt å finne årsaker og løsninger på det høye frafallet i den videregående skolen. En ting er sikkert, og det er at det finnes ingen enkle svar på dette. Men forskningen viser at i tillegg til dårlige karakterer fra ungdomsskolen, kan atferdsproblemer på ungdomsskolen være en viktig årsak til det høye frafallet. I Folkehelseprofilen 2014, utarbeidet av Folkehelseinstituttet, fremkommer det at andelen med psykiske symptomer og lidelser i Hamar er høyere enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt.

På Høgskolen i Hedmark er det forsket på frafall i den videregående skolen og psykiske problemer blant tiendeklassinger. Det ble delt inn i atferdsproblemer og hyperaktivitet på den ene siden, og angst og depresjon på den andre. Det viste seg at det er atferdsproblemene som slår sterkest ut både for gutter og jenter, men for jenter betyr også angst og depresjon en god del. Det starter ofte ved at man får psykiske plager, så leder psykiske plager til at man får dårligere karakterer. Og dårlige karakterer gir reduserte muligheter for å klare seg i den videregående skolen. Utvikling av depresjon dreier seg ofte om i hvilken grad ungdom klarer å håndtere stressfaktorer de møter i hverdagen, så det er avgjørende å hjelpe ungdom til å få kontroll over tanker og følelser knyttet til utfordrende livssituasjoner.

Gjennom prosjektet Ung i Jobb i Oslo og Akershus, hvor målet er å forebygge skoleavbrudd, har prosjektet intervjuet ungdom som har avbrutt skolegangen. En del av ungdommen snakket om å være usynlig hjemme, om ikke å bli sett av foreldrene og om foreldre som ikke ser at de sliter, foreldre som ikke forstår. At foreldrerollen kan være vanskelig å fylle, har de fleste av oss kjent på, og mange ser på det som et nederlag å søke hjelp når en ikke får det til. Hvis vi som foreldre ikke tør å erkjenne og snakke om disse utfordringene, får vi heller ikke hjulpet de barna og ungdommer det gjelder.

Det er for store hull i det sikkerhetsnettet som skal fange opp barn og unge som sliter i dag. Hamar Høyre mener det må satses på en robust skolehelsetjeneste, da en helsesøster kan fange opp signaler om psykiske belastninger og mistrivsel på helt andre områder enn lærere. For å komme tidlig inn i forhold til barn og unge som sliter med psykiske plager er det av avgjørende betydning å styrke helsestasjoner og skolehelsetjenesten, styrke barne- og ungdomspsykiatrien, samt bygge ut det psykiske helsevernet til barn og unge.

Gro Elisabeth Bråten

Hamar Høyre