Det må ikke maskingevær til for å ødelegge et menneske
En klapp på skulderen og raushet kan få et menneske til å føle seg inkludert. Det handler om å se og bli sett.
Har du et liv som reflekterer drømmer, har du potensielle muligheter.
Hva skal til for at vi lykkes ?
Ofte handler det om vårt utgangspunkt og hvor vi skal.
Hvis utgangspunktet er lite og målet stort har vi en utfordring.
Norge er et av verdens rikeste land. Et land med mange muligheter hvis vi kjenner nøkkelen til å griper dem. Vi må lære å se alle mennesker som en ressurs.
Gutten jeg vil fortelle om var 12 år da han og hans familie kom som flyktning til Norge. Familien hadde reist gjennom 12 land og brukt 10 år på å nå målet – Norge, med en drøm om utdannelse for barna, jobb for foreldre og ikke minst trygghet.
Gutten begynte å selge fuglenek og endte opp som millionær. Innsats og motivasjon bragte ham dit. Ditt mindset er viktig. Hvis du tror at du ikke klarer noe, så er du dømt til å mislykkes! Gutten tok ikke et nei for et nei. Intet er umulig, det umulige tar bare litt lenger tid.
Med oppholdstillatelse i hånden velger de seg en liten bygd i Innlandet. Barna kom inn på skole, men hverdagen ble annerledes enn det barna hadde forventet. De hadde ikke penger til å bli med på skoleturer.
Gutten fikk en idé om å selge fuglenek:
«God jul! 1 julenek for kr 25 – 2 for 40!»
En dør gutten aldri glemmer: En stor mann ser på gutten og dytter han ut i den kalde snøen. «Din udugelige innvandrer – dra hjem igjen til der du kommer fra!»
Gutten ønsker seg bort fra denne bygda og starter på hjemveien. Men plutselig ombestemmer han seg, han vil ikke gi opp. Gutten solgte ut alle fuglenekene før han dro hjem sent den kvelden.
Den ene «lukkede døren» lærte han at det alltid er en mulighet for å reise seg opp igjen.
Det må ikke maskingevær til for å ødelegge et menneske.
En klapp på skulderen og raushet kan få et menneske til å føle seg inkludert. Det handler om å se og bli sett.
Etter mye hardt arbeid begynner bygdas folk å skryte av jobben gutten gjør, får troen på ham – og gutten begynner å føle seg som en del av samfunnet.
Gutten som var 10 år, som ikke kunne hverken lese eller skrive ville inn på Oxford. Han ville bli en god forretningsmann og bli en ressurs for andre som ville opp og frem.
Dette ville koste 100 000. For å klare dette hadde han 5 jobber. Læreren på videregående sa til ham: «Du er ikke den skarpeste kniven i skuffen, men hvis du står på slik du jobber vil du nå dine mål!»
Gutten ville kjøpe hus til foreldre sine som hadde lagt grunnlaget for at han var kommet dit han var. Han går inn i lokalbanken og spør om lån. Han får avslag gjentatte ganger med klar beskjed om at han må ha fast jobb og gode inntekter før lån kunne innvilges.
Han får en ide om å starte en bedrift som skal drive med vindusvask. Banken har mange vinduer og han ønsker banken som kunde. Han gir dem et knalltilbud de ikke kan motstå. Han får kontrakten signert av selveste banksjefen og boliglånet var i boks.
Innlandet har bruk for alle som setter seg mål og vil noe. En jobb er så mye mer en bare en jobb:
Den er tilhørighet. Den er nettverk. Den er språklæring. Den gjør at man kan føle seg verdsatt. Den gir mulighet til å være med å bidra til våre velferdsgoder.
I planen for «kvalifisering av innvandrere – prosess for regional samhandling» som ble fremlagt i Fylkestinget 14. desember, settes fokus på at innvandrere skal oppnå en varig tilknytning til arbeidslivet og økt deltagelse i sivilsamfunnet.
Arbeidere er Innlandets viktigste ressurs.
La oss bli enige om å skape mer og inkludere flere.
I Norge vil vi ikke være til bry. Faren er at vi tar så mye hensyn at vi ignorer våre innvandrere. Det er viktig at hver og en av oss ser vår nye nabo som en ressurs og inkluderer dem.
Vi har alle et ansvar for å skape trygghet, tilhørighet og bidra til en god fremtid for alle enten vi er etnisk norsk eller innvandrer.
Tirill Langleite
Fylkestingsrepresentant
Innlandet Høyre
