Fritidsboliger må inngå i totalberedskapsplanene som tilfluktplasser
Når kommunene, fylkeskommunene og Staten nå skal lage totalberedskapsplaner, vil det være innlysende også å ta med muligheten for å spre folk fra tettbygde strøk, når krise oppstår, skriver Hanne Alstrup Velure, leder av Innlandet Høyre.
Av Hanne Alstrup Velure, leder av Innlandet Høyre
Den dype freden er over. Nylig la regjeringen frem Totalberedskapsmeldingen som tar sikte på å forberede oss på krise og krig. Bygging av tilfluktsrom i byene er et omfattende og svært kostbart tiltak som foreslås. I Norge har vi 500.000 fritidsboliger som ligger 2-4 timer unna byene. Omtrent 200.000 eies av Oslo-familier. Fritidsboliger ligger spredt i hele landet og kan utgjøre et vesentlig bidrag i oppbygging av resiliens. Dette bør være en viktig del av arbeidet til de kommunale beredskapsråd som nå foreslås lovfestet.
Det er bra at regjeringen søker bred enighet i Stortinget om Totalbedskapsmeldingen. Knapp noe er viktigere enn å raskt få på plass arbeidet med opparbeidelse av motstandsdyktighet ved krig eller annen krise. Totalberedskapsmeldingen baserer seg på «NOU 2023:17 Nå er det alvor» fra Totalberedskapskommisjonen. Her er tilflukt og tilhørende beredskapstiltak behørig behandlet.
Totalberedskapskommisjonen har presis som man gjorde innledningsvis i Demografi-utvalgets arbeid med NOU i 2020, totalt utelatt deltidsinnbyggerne (eiere av fritidsboliger). Hvordan dette særnorske fenomenet preger samfunnet når det gjelder interaksjon mellom by og bygd, verdiskaping og motkraft til sentralisering av både folk og penger, går til stadighet helt under radaren i politikk og forvaltning.
Men en viktig del av Totalberedskapsmeldingen omhandler tiltak for å skape resiliens, også kalt motstandsdyktighet eller evne til å håndtere stress og katastrofe. Så er det merkelig at ikke den ressursen som nesten en halv million norske familier har, nemlig en sekundærbolig i fjellet eller ved kysten, et godt stykke unna storbyene, er tatt med. I Innlandet har vi 90.000 fritidsboliger, altså er hver tredje bolig en fritidsbolig.
Gjeninnføring av krav til bygging av tilfluktsrom i større bygg er et omfattende og kostbart tiltak som foreslås. Særlig i byene vil det øke boligprisene som allerede er kritisk høye, i særdeleshet krevende for ungdommer.
Når kommunene, fylkeskommunene og Staten nå skal lage totalberedskapsplaner, vil det være innlysende også å ta med muligheten for å spre folk fra tettbygde strøk, når krise oppstår. I planene må det lages kontinuerlig oppdaterte oversikt over hvilke ressurser som finnes blant kommunens og fylkeskommunens deltidsinnbyggere. Leger og annet helsepersonell, ansatte i prehospitale tjenester, politi, brannberedskap, IT- og annen teknisk kompetanse. Rett og slett få oversikt over hvordan man raskt kan bygge opp et samfunn som har nødvendige tjenester og beredskap dersom fritidsboligene fylles av folk utflyttet fra byene.
Fritidsboligmassen er naturligvis ikke svar på alle akutte kriser som oppstår, men vi bør ha lært av pandemien at den kan utgjøre en viktig del av beredskapen, dersom det er tilrettelagt for det. Fritidsboligene ligger der og i mange kommuner er det allerede god kommunikasjon med deltidsinnbyggerne via velforeninger og på annen måte, noe som kan videreutvikles.
