Innlandet Høyre satser på norsk landbruk
Innlandet fylkeskommune vedtok i desember sitt innspill til jordbruksforhandlingene. Høyre satte fokus på blant annet teknologi, melkepriser, økt kornproduksjon og beredskap.
Inger Lise Sveum-Aasbekken ledet arbeidet med å finne et så bredt flertall for Innlandet fylkeskommunes innspill til jordbruksforhandlingene. Innspillet kan du finne nederst i artikkelen.
Sveum-Aasbekken trakk frem Innlandet Høyres innspill da hun innledet til saken.
Les Sveum-Aasbekkens innlegg her:
Det er sikkert ingen hemmelighet at jeg er opptatt av landbruk. Jeg har og alltid vært opptatt av at vi må ha fremtidstro og optimisme i landbruket, vel klar over at det er økonomisk krevende å være bonde.
I høyres program står det at vi skal bidra til å opprettholde levende landbruk i hele Innlandet og hele landet.
Dette har vi tatt innover oss.
For at vil skal ha et levende landbruk over hele landet, må vi ha økt lønnsomhet i næringa, vi må være fremtidsrettet, vi må satse på psykisk helse i landbruket og bonden må få mer av verdiskapningen. Samtidig må vi ta innover oss at norsk matproduksjon er en del av totalberedskapen og den matsikkerheten vi bør ha i landet vårt – eller som vi må ha.
Sultne soldater vinner skjelden krig.
I går vedtok vi en innlandspott på 40 millioner som en ekstra hjelp for ombygging til løsdrift. I våre innspill til jordbruksforhandlinger forslår vi at potten til Innovasjon Norge skal økes med 200 millioner.
Så får vi se om melkeprisen i fremtiden øker nå som Tine skal administrere prisen. Målet må være at bonden skal kunne finansiere investeringer i egen drift uten hjelp fra staten i fremtiden.
For Høyre sin del er det viktig å bidra til økt bruk av teknologi i landbruket og ønsker tilskudd for at flere skal nytte seg av presisjonslandbruk. Både for å effektiv bruk av innsatsfaktorer i jordbruket og for å spare miljøet. Redusert klimautslipp er viktig for at også landbruket skal bidra i klimaregnskapet.
Selvforsyning henger nøye sammen med totalberedskapen, derfor foreslår vi at vi skal utrede teigbasert arealtilskudd fremfor tilskudd som er basert på geografiske soner. Landet vårt har varierende topografi innenfor en geografisk sone. Ved å nytte en teigbasert løsning, vil det bidra til en bedre kanaliseringspolitikk.
Økt kornproduksjon er nøkkelen for økt selvforsyning, derfor er det viktig å stimulere til at lønnsomheten i norsk kornproduksjon skal øke.
For høyre er det viktig at vi skal ha en rovviltforvaltning i henhold til vedtatte bestandsmål.
Skal vi fremme økt utmarksbeiting, må fellingstillatelser gis fort for at skadefelling skal gjennomføres mens rovviltet fortsatt er i området. Å ha kontroll på rovvilt er svært viktig for økt beitebruk. Jeg vil påstå at utmarksbeiting det mest klimavennlige vi driver med i jordbruket – Ikke minst effekten det har på karbonfangst
Til slutt vil jeg poengtere at vi må satse på å øke norskandelen av råvarer i kraftfor.
Skal vi få økt selvforsyning i landet vårt, må vi satse på norsk landbruk!
