Lokalsamfunnets stemme kveles: Spranget ofres for “villreinens rike”
Av: Anna Molberg, stortingsrepresentant og Hanne Alstrup Velure, leder i Innlandet Høyre
I regjeringens nylige tiltaksplan for villrein i Rondane, Knutshø og Snøhetta, inngår tiltak som tilbakeføring av ferdselsrestriksjoner og fjerning av infrastruktur. For Sel kommune er særlig ett konkret tiltak krevende: Fjerning av parkeringsplassen ved Spranget vil ramme lokalsamfunnet, friluftslivet og lokaldemokratiet i én og samme beslutning.
Spranget P-plass er et knutepunkt for turister og lokalbefolkning, et sted der små bedrifter berøres – overnattingssteder, kafeer, guidevirksomhet og annen service til de som stopper der. Fjerner man muligheten for å parkere, river man bort et viktig element i lokal verdiskaping. Turister går et annet sted, lokalt næringsliv mister kunder og investeringsviljen svekkes.
Når regjeringen i sin plan omtaler “tilbakeføring”, “reinhenstilling” og lignende tiltak, høres det naturvennlig og fornuftig ut på papiret. Men i praksis betyr det at sentrale myndigheter overkjører lokale prioriteringer og lokale styringsprosesser. Kommunen får beskjed om at “dette må gjennomføres”, uansett lokalt vedtak om helhetlig utvikling som tar hensyn til næring, turisme og lokal identitet.
I et demokrati er det avgjørende at beslutninger, særlig de som griper sterkt inn i folks liv og lokalsamfunn, bærer legitimitet – ikke kun fordi de er faglig begrunnet, men også fordi de har oppslutning og forankring lokalt. Når staten innfører tiltak uten reell lokal involvering, svekkes tilliten til myndighetene. Det er svikt i legitimitet og tillit når en befolkning føler seg overkjørt. Da reagerer man gjerne med motstand, rettslige prosesser eller politisk misnøye.
Videre gir slike inngrep signaler om at regjeringens egne løfter og festtaler om lokaldemokrati, regional utvikling og nærhet til folk bare gjelder når det passer i byråkratisk eller ideologisk logikk.
Bærekraft krever balanse – ikke ensidig vern. Naturvernet, villreinen og økosystemene har sin plass, og de krevende områdene fortjener omtanke. Men et ansvarlig vern må balansere hensyn: Natur, næring, lokalsamfunn og friluftsbruk. Det må være rom for differensierte løsninger – regulering fremfor fjerning, kompensasjon fremfor forbud, lokale tilpasninger fremfor generelle direktiver.
I praksis kunne det innebære bedre skilting, regulert bruk i høysesonger, avgift for parkering i rushtid, dispensasjonsordninger for lokale næringsaktører – fremfor å avskaffe hele P-plassen.
Vernepolitikk må ikke bli en tvangstrøye som struper lokalsamfunn. Dersom dagens regjering regner med at man kan love lokaldemokrati og samtidig gjennomføre overstyring når det passer, tar man feil. Lokalbefolkningen fortjener å bli hørt — ikke overhørt.
Derfor: Stans tiltaket om fjerning av P-plassen ved Spranget inntil en grundig lokal høring er gjennomført, med reelle alternativer og konsekvensanalyse. Innfør krav om lokal medbestemmelse og kompensasjon når statlige vern- eller naturtiltak påvirker næring og infrastruktur. Begrens bruken av “tilbakeføring” som en standardformulering som kan brukes for å skjule inngrep i lokaldemokratiske rettigheter. Legg eventuelt til rette for fleksible tiltak som regulert parkering, sesongjusteringer og lokal tilpasning, i stedet for total fjerning.
Lar vi staten overkjøre oss gang på gang, legges grunnlaget for stadig flere inngrep — uten at lokalsamfunn får reell innflytelse. Vern må tjene naturen og menneskene som berøres. Hvis regjeringen kan trekke tilbake garantier når det passer dem, har vi et demokratisk problem, ikke et naturproblem.
Ta politisk ansvar nå!
