Muren falt. Friheten må fortsatt forsvares.
For 37 år siden, om kvelden 9. november 1989 åpnet grenseovergangene i Berlin. I 28 år hadde muren skilt familier, venner og naboer. Mange av oss husker bildene av mennesker som klatret opp på muren og strakte en hånd ned til dem som kom etter.
Hanne Alstrup Velure
Fylkesvaraordfører Innlandet Sist oppdatert: 9. november 2026 Ca. 4 minutter lesetid
For 37 år siden, om kvelden 9. november 1989 åpnet grenseovergangene i Berlin. I 28 år hadde muren skilt familier, venner og naboer. Mange av oss husker bildene av mennesker som klatret opp på muren og strakte en hånd ned til dem som kom etter.
Før den kvelden hadde mennesker i Leipzig, Berlin og andre østtyske byer gått ut i gatene og krevd frihet. De tok en risiko mange av oss knapt kan forestille oss i dag. De ville kunne si hva de mente, reise dit de ønsket og velge dem som skulle styre dem. Det er friheter vi selv bruker hver dag og nærmest tar som en selvfølge.
Det er naturlig å være mest opptatt av det som skjer nær oss. Det er her vi bor, arbeider og har ansvar for mennesker rundt oss. Men hvis vi bare er opptatt av meg og mitt, blir det også lettere å vende blikket bort når andres frihet blir tatt fra dem. Lar vi det bli en vane, svekker vi fellesskapet vi selv er avhengige av. Norge kan bare verne om friheten og demokratiet over tid sammen med andre.
Hva har dette med fylkeskommunen å gjøre? Som regional utviklingsaktør kan vi samle kommuner, skoler, næringsliv og frivillighet om samarbeid som det kan være krevende for hver enkelt å få til alene. Det ansvaret bør vi ta mer aktivt. Jeg vil at flere i Innlandet skal få kunnskap om det som skjer utenfor eget lokalsamfunn, og flere muligheter til å engasjere seg. Det er lettere å forstå hva som står på spill når vi møter mennesker som står i det, og får høre hvordan de selv opplever det.
I oktober vedtok fylkestinget å holde dialogen med Vinnytsja-regionen i Ukraina åpen og undersøke mulighetene for et avgrenset samarbeid. Vinnytsja er, som Innlandet, en viktig landbruksregion. Det gir oss et konkret sted å begynne. Hva kan vi lære av dem som holder kommunale tjenester, infrastruktur og matproduksjon i gang under en krig? Hva kan vi bidra med fra vår side? Slik kan vi vise solidaritet og samtidig lære noe om vår egen beredskap.
Samarbeidet med Oshikoto i Namibia har vokst fram av lokalt engasjement. Frivillige og fagmiljøer har holdt kontakten levende over tid. Når samarbeid vokser fram nedenfra, får folk selv være med på å forme det. De lærer av hverandres erfaringer, bygger tillit og tar med seg nye perspektiver hjem. Slik kan kunnskapen nå langt flere enn dem som deltar direkte. Her har fylkeskommunen en viktig rolle. Vi kan koble sammen folk og fagmiljøer, gi lokale initiativ støtte til å utvikle seg og sørge for at det de lærer, blir delt med flere i Innlandet.
Det samme ansvaret for å løfte blikket gjelder i Europa. Beslutninger om energi og transport får følger for bedrifter og arbeidsplasser i Innlandet. Derfor har flertallet som Høyre er en del av, vedtatt å styrke kunnskapen om EU og EØS. Med bedre kunnskap kan kommuner, folkevalgte og næringsliv forstå hva som er på vei, finne samarbeidspartnere og komme tidligere inn i saker som angår oss.
Bildene fra Berlin minner oss om hvor konkret friheten er. Den kvelden i 1989 kunne mennesker krysse en gate og ta en de var glad i, i armene. I dag forsvarer ukrainerne retten til å bestemme over sitt eget land og sin egen framtid. Vi i Innlandet kan gjøre vår del ved å holde kontakten, dele det vi kan og stille opp over tid.
Friheten og demokratiet er uvurderlige. Alt annet vi vil bygge sammen, hviler på dem.
Hanne Alstrup Velure, fylkesvaraordfører og leder i Innlandet Høyre, 09.11.2026
