Vi trenger et løft for verdiskaping i Innlandet
Distriktene, ikke Oslo, er mest avhengig av et privat næringsliv som skaper jobber, verdier og attraktive lokalsamfunn.
Aldri før har så mange personer deltatt i valg som i året som i 2024. I USA og flere europeiske land gjør proteksjonistiske krefter store fremskritt. Mange vil bygge (toll)murer heller enn å samarbeide.
Når handelen i verden svekkes, kommer Norge i mindre grad til å bli løftet av økonomisk vekst ute. Det betyr at vi må sørge for mer av vekstkraften selv.
Høsten i Innlandet har vært preget av tunge prioriteringer innenfor videregående skole. Lignende prosesser ser vi over hele landet. Disse er drevet frem av to hovedfaktorer: Krevende økonomi (som i Østfold) og demografiske endringer (som her i Innlandet).
Et næringsliv som skaper verdier og jobber er et viktig svar på begge utfordringene. Dessverre ser vi at Norge er i ferd med å miste farten vi kom ut av pandemien med. Der folk i 2022 kom tilbake på jobb og investeringer ble satt ut i live, går det nå mer trått. Investeringene faller, ledigheten stiger svakt og sysselsettingsveksten drives primært av offentlig sektor. Det er ikke bærekraftig.
I Innlandet ser vi mange grunner til optimisme, men også utfordringer. Behovet for arbeidskraft er stort over hele fylket. Det bremser veksten i næringslivet og er en stor utfordring i helse- og omsorgssektoren. Lovende gründer-bedrifter roper varsku om at exit-skatten kommer til å skremme vekk både kapital og kompetanse.
Det viser at vi trenger en handlekraftig politikk for at det skal skapes flere jobber og investeres mer. Norge kan være verdens beste land for verdiskaping, men da må vi endre kurs. For Innlandet tror vi det er særlig to hovedgrep som kan være med å gi ny giv for næringslivet.
For første gang på lenge har vi de siste årene sett et bredt opprør fra små og mellomstore bedrifter over hele landet som sier høyt og tydelig nei til de brå skatteendringene til Støre-regjeringen. Siden 2021 har venstresiden krevd inn 120 milliarder ekstra i skatt fra folk og bedrifter. Det går ikke an.
Særlig er formuesskatten på arbeidende kapital skadelig. Skatten betales ikke på personlig luksus, men på gravemaskiner, produksjonsutstyr, teknologi og kompetanse som ligger i bedriften.
Dette er både dypt urettferdig og svekker tilgangen på kapital fra lokale eiere som så mange lokalsamfunn er avhengig av. Derfor vil Høyre fjerne formuesskatten på arbeidende kapital om vi vinner valget.
Politikken kan gjøre nyttige investeringer for å legge til rette for vekst. Ikke gjennom venstresidens «aktive næringspolitikk», men gjennom å investere i infrastruktur, forskning og utvikling.
Etter at Høyre i regjering doblet investeringene i samferdsel mellom 2013 og 2021, har de nå stoppet opp. Bedre infrastruktur skaper større bo- og arbeidsregioner, senker transportkostnader for næringslivet og sørger for at alle kan komme seg raskt frem og trygt hjem. Derfor må vi støtte opp under Nye Veier, og ha høyere ambisjoner for å bygge landet sammen enn det Støre-regjeringen viser.
Over mange år har Norge hatt et mål om at offentlig finansiert forskning skal utgjøre 1 prosent av BNP. Etter at vi nådde og holdt dette målet fra 2015, har det dessverre falt under denne regjeringen. Dersom Norge skal være en kunnskapsnasjon med høyteknologiske og lønnsomme arbeidsplasser, er vi nødt til å forske mer. Det vil for eksempel også komme klyngen rundt NTNU på Gjøvik til gode, og Høyre har foreslått 400 millioner ekstra til forskning i sitt alternative statsbudsjett for 2025.
Verdier må skapes før de kan fordeles. Arbeidsplasser må opprettes før de kan bidra til attraktive lokalsamfunn. Alt dette krever en sterk politikk for verdiskaping, en ny kurs for Norge, og en ny Høyre-ledet regjering til høsten.
