Det må bli enklere å få barn tidligere

Dette var ett av temaene da Helleland i helgen presenterte rapporten «En oppvekst for livet» som tar for seg noen problemstillinger som hun mener Høyre bør være opptatt av i barne- og ungdomspolitikken.

Lave fødselstall
Antall fødsler per kvinne i Norge har stort sett gått ned siden 1960-tallet, sett bort fra enkelte kortvarige svingninger. På begynnelsen av 60-tallet fikk hver norske kvinne omtrent tre barn. I dag er antallet nesten halvert, og fruktbarheten er rekordlav. Flere velger ikke å få barn, å få færre barn, eller vente med å få barn.

–Det er barna som fødes i dag som skal sørge for fremtidens velferdstjenester. Deres bidrag gjennom arbeidskraft, skatteevne og omsorg for de rundt seg er viktig for bærekraften i velferdssamfunnet, fortsetter Helleland.

–Det vil aldri være én fasit på hvorfor det fødes færre barn, og valget om å få barn skal selvfølgelig være opp til hver og en, men Høyre i regjering skal gjøre det vi kan for å bidra både til dette og ikke minst til at barna som fødes sikres en god og trygg barndom, sier Helleland.

Guttene faller bak
En annen utfordring hun mener Høyre bør ta tak i er at guttene faller bak. Dette ser vi blant annet ved at flere gutter enn jenter får spesialundervisning, flere gutter faller fra i skolen, flere gutter ender opp som arbeidsledige og flere menn tar sitt eget liv.

– Jeg mener Høyre må ta tak i gutteproblemene. Guttene og deres problemer har i alt for lang tid blitt oversett. Vi må ha større oppmerksomhet om det vi ser på statistikkene – at guttene i større grad enn jentene faller fra i skolen, i arbeidsmarkedet og topper Nav-statistikken, sier barne- og likestillingsministeren.

Et av forslagene til Helleland er at alle gutter skal få tilbud om en samtale med en mannlig voksenperson i løpet av det første året på ungdomsskolen.

– Der jentene lettere snakker med venninner og mødre, og kommer i kontakt med skolehelsetjenesten gjennom samtaler om prevensjon, har guttene ingen vei de sluses inn. Ved at de møter en av samme kjønn gjør at de kanskje lettere kan åpne seg og møte forståelse for guttas problemer. Målet er å fange opp signaler om hvem som trenger litt ekstra oppfølging, sier Helleland.

Kroppspress
Kroppspress i sosiale medier har den siste uken blitt et hett samtaletema etter at Barne- og likestillingsministeren inviterte blant annet bloggere, påvirkere og nettverkene til et møte om hvordan vi kan redusere kroppspresset unge møter i sosiale medier.

– Dårlig selvbilde og kroppspress har eksistert i mange år. Men formen har endret seg, og eksponeringen for usunne idealer har eksplodert etter at smarttelefonen ble fast inventar i sekken til 13-åringene på skolen, og hele verden er tilgjengelig med ett tastetrykk, sier Helleland.

– Jeg mener Høyre må styrke seksualundervisningen i skolen, sånn at den i større grad tar for seg tiden vi lever i, fortsetter hun.

Forskning viser at 9 av 10 jenter i 16-årsalderen ønsker å endre på kroppen sin. Jentene oppgir også at enkelte blogger har en del av skylden for kroppspresset de opplever. Helleland foreslår at Høyre går inn for at det skal lages etiske retningslinjer for bloggere og påvirkere i sosiale medier.

– Bloggere og påvirkere bør få sin egen «Vær varsom»-plakat når de deler mye av makten som pressen har, fortsetter Helleland.

Lindas barneløfte
Et annet tema Barne- og likestillingsministeren brukte mye tid på i talen, var de sårbare barna. Linda Hofstad Helleland foreslår at Høyre lager «et mer helhetlig løp» i barnevernet.

– Vi har allerede gjort mye de siste årene, men dessverre fins det likevel fortsatt barn som ikke blir fanget opp av sikkerhetsnettet vårt tidlig nok. Derfor trenger vi et barnevernsløft, sier Helleland.

Det å fange opp problemene tidlig, slik at man i størst mulig grad kan unngå at barn må tas ut av familiene, er første ledd i Hellelands forslag.

1. Barn skal ha rett til hjelp og trygghet i familien
– Barn skal ha rett til hjelp og trygghet i familien, gjennom at vi styrker tidlig innsats og støtte til foreldre og familie. Vi må hjelpe foreldre til å ta bedre vare på barna, slik at færre må flyttes vekk, sier Helleland.

2. Barn skal ha krav på kompetente fagpersoner
I tillegg foreslår hun at barn skal ha krav på kompetente fagpersoner rundt seg, parallelt med et historisk kompetanseløft i barnevernet, der regjeringen bare i år bruker 80 millioner kroner på å heve kompetansen til ansatte i barnevernet.

3. Vi skal ikke ha et klasseskille i barnevernet
Barne- og likestillingsministeren vil også ha bort «klasseskillet» i psykiatrien, slik at barn ikke sluses inn hos barnevern eller psykiatri på grunn av ulike ressurser hos foreldrene.

– Barnevernsbarn er ikke de som roper høyest for å få psykisk helsehjelp, og har ikke alltid noen som roper for dem. Derfor må vi gjøre det. Svært mange barnevernsbarn sliter med psykiske utfordringer, og de skal vi gi bedre psykisk helsehjelp, fortsetter hun.

4. Utsatte barn skal følges også etter at den vanskelige situasjonen er over
Etter dagens barnevernslov kan tiltak som er satt i verk før barn har fylt 18, opprettholdes eller erstattes av andre tiltak fram til fylte 23 som et såkalt ettervernstilbud.

– Jeg mener utsatte barn bør ha rett til god oppfølging også når den akutte og vanskelige situasjonen i familien er over, og de flytter ut og skal stable på plass livet sitt. Derfor mener jeg vi må vurdere om retten til ettervern skal vare opp til 25 år, sier Linda Hofstad Helleland.

– Barneløftet handler om at vi må tenke mer helhetlig om hvordan vi forebygger og følger opp utsatte barn og familier. Vi må rett og slett bygge et lag rundt barna som sikrer at deres behov og interesser alltid settes i sentrum, avslutter Helleland.

Se Linda Hofstad Hellelands tale om dette til Høyres Sentralstyre