Dekoding av politisk språk

Det kan iblant være krevende å dekode det politiske språket som ofte brukes, enten det er stortingspolitikere eller fylkesrådslederen som snakker. Det tok meg for eksempel et par møter i rovviltnemnda før jeg forstod hva ordet forvaltning egentlig betyr når Senterpartiet snakker om ulv. Og det har tatt meg et par Norvollske redegjørelser å skjønne hva fylkesrådsleder mener når han sier han skal drive en aktiv samferdselspolitikk, og utvikle samferdselen. Det betyr forvaltning, det også.

Etter fire år med hard forvaltning fra fylkesrådet, fra Ap, Sp, SV og KrF, har vi blitt godt kjent med Nordlands kystbefolkning. De har ofte vært på besøk, iført gule refleksvester, og de har fremført sine bønner om å få lov til å komme seg til og fra med båt også i fremtiden. De har ikke blitt hørt.

Samtidig har vi hatt et valg som har hatt karakter av et nasjonalt protestvalg. Ap mistet fem representanter, mens Sp opplevde en sterk vekst. Dette forklares på fylkesrådslederens politiske språk som at posisjonen har fått styrket mandat, ergo er folk godt fornøyd blant annet med kuttene i samferdsel. Så godt fornøyd at det nå serveres mer av det samme. Jeg tror ikke det er så enkelt.

Det som har skjedd de siste fire, faktisk de siste seks årene, er at Regjeringen har økt overføringene til samferdsel med 80 prosent. Det sikreste vårtegnet i Nordland er ikke lenger at naboen vasker vinduene på huset, men at E6 er lysregulert på grunn av veibygging og -vedlikehold. Vi ser at det går an å prioritere samferdsel, og Høyre har på fylkestinget også vist at dette er mulig. Vi har levert budsjetter uten samferdselskutt, vi har sett milliarden med veipenger fra kyst til marked og høynet med 400 millioner.

«Den beste egenskapen for en politiker er å si minst mulig på mest mulig tid» sitat Jens Stoltenberg.

De ordene har fylkesrådslederen åpenbart tatt til seg. Dette blir fire lange år, og samferdselsråden kan se frem imot å treffe mange fortvilte nordlendinger som reiser til fylkestinget i fortvilelse.