Hva er fellesskapet?

DENPOLITISKE venstresiden definerer stadig oftere fellesskapet til å være offentlig sektor, mens sivile løsninger blir stemplet som en trussel mot fellesskapet og velferdsstaten. Offentlige tjenester omtales som varme, mens sivile tjenester framstilles som kalde. Offentlig sektor er godhjertede, mens privat sektor er velferdsprofitører.

VI HAR et velfungerende demokrati i Norge. Vi har gode fellesskapsløsninger – både offentlige og private, vi har høy levestandard og vi har trygge lokalsamfunn.

FELLESSKAP BLIR benyttet som begrep i ulike sammenhenger, for eksempel fellesskapet i en familie, i et land, i en kommune eller det globale fellesskapet. Velferdsstaten er utvilsomt et viktig fellesskap, men det er ikke det eneste. Sivile/private fellesskap og vår kristne kulturarv er mer grunnleggende i vårt samfunn med tanke på at det er her fellesskapsfølelse, omtanke for hverandre, moral og etikk dannes.

EN PROFITØR er en som skaffer seg fortjeneste på umoralsk vis (f.eks. krigsprofitør). Ordet har synonymer som ågrer, lånehai, svindler, blodsuger og landssvikere. Å bruke begrepet «profitør» om personer og selskaper som leverer tjenester til det offentlige, mener jeg både er feil og svertende.

FELLESSKAPET ER ikke bare staten eller offentlig ansatte. Fellesskapet er ikke offentlige systemer. Fellesskapet er også sivilsamfunnet og private næringsdrivende – det er bonden, det er fiskeren, det er legen, det er tannlegen, fysioterapeuten og apotekeren.

NORGE HAR over 23.000 små virksomheter (1-49 ansatte) over hele landet som leverer helse- og sosialtjenester til den norske velferdsstaten.
Å stemple disse som velferdsprofitører gjør ikke de fattige rikere. Det gjør oss alle fattig. Det sivile fellesskapet er ikke problemet – men en viktig del av løsningen.

VENSTRESIDEN HEVDER at de borgerlige i regjering har skapt et kaldere samfunn. De jeg kjenner som engasjerer seg i politikken, enten det er fra høyre eller venstresiden, opplever jeg er genuint interessert i å skape et bedre og varmere samfunn.

AT MAN har ulik politikk på hvordan nå felles mål er veldig greit. Å beskylde motparten for å være kalde er derimot ugreit.
Da handler det ikke lenger om politikk, men om kald og kynisk retorikk.

DERSOM DEN politiske venstresiden får større oppslutning om å definere staten og offentlig sektor som vårt eneste fellesskap, er det et eksperiment som kan koste samfunnet dyrt. Det er prøvd før i land vi ikke ønsker å sammenligne oss med.

AT STATEN skal være den eneste tilbyderen av varme hender utfordrer mangfoldet, skaperkraften og muligheten til å gjøre egne vurderinger og valg. La oss hegne om framtidens bærekraftige velferdssamfunn og det Norske fellesskapet, med sivilsamfunn og staten hånd i hånd.