Lokalsykehusene i Nordland – hva nå?
Styret i Helse Nord skal ta beslutninger den 23. februar 2023 som kan ha store konsekvenser for lokalsykehusene i Nordland. Tilbudene i Vesterålen, Ofoten, Lofoten og Helgeland er alle under angrep av en sentraliseringsivrig regjering.
Styret i Helse Nord skal ta beslutninger den 23. februar 2023 som kan ha store konsekvenser for lokalsykehusene i Nordland. Tilbudene i Vesterålen, Ofoten, Lofoten og Helgeland er alle under angrep av en sentraliseringsivrig regjering.
En slik beslutning fremstår stikk i strid med Hurdalsplattformen som helseministeren og regjeringen hevder de styrer etter. Der heter det på side 60:
Utvikle og styrke det desentraliserte sykehustilbudet i Norge, flytte mer av den elektive virksomheten ut til lokalsykehus, og styrke den lokale akuttberedskapen.
Dette blir stående i sterk kontrast til den tydelige bestillingen statsråden overleverte til Helse Nord RFH i november 2022. Her instruerte hun det regionale helseforetaket til å utrede nærmere oppgave- og funksjonsdeling innenfor Nord-Norge.
– Det er grunn til å tro at forslaget som nå legges frem for styret i Helse Nord er godt forankret inn i politisk ledelse i departementet. Dersom helseminister Kjerkol ønsker å bygge ned akuttberedskapen og lokalsykehusene i Nordland så er dette et politisk veivalg hun må være ærlig på, sier Bård Ludvig Thorheim, stortingsrepresentant (H)
Også Nordland Høyres førstekandidat og fylkesrådslederkandidat Marianne Dobak Kvensjø reagerer sterkt på utviklingen:
– Dersom det er slik, at styret i Helse Nord har ryggdekning fra regjeringen til å radere ut de lokale sykehustilbudene, så er det viktig at statsråden og regjeringen sier dette høyt, sier Dobak Kvensjø. Hun etterlyser at både fylkesrådet og ordførere i berørte kommuner tar til ordet og forsvarer Nordland befolknings interesser.
Det er fullt forståelig at reformer er nødvendig for bærekraftige helsetjenester, ikke minst med hensyn til bemanningssituasjonen ved sykehusene. Men summen av alt begynner nå å ligne noe som ikke er bærekraftig, ikke levelig og ikke trygt for de som bor i distriktene.
Helseminister Kjerkol (AP) har allerede fjernet fritt behandlingsvalg og private tilbud er lagt ned uten at det erstattes med offentlige tilbud. Helsekøene vokser igjen, det er usikkerhet om finansiering og rammer for sykehusene, og det er skapt usikkerhet om bruken av innleid helsepersonell selv når det er helt nødvendig for sikker drift.
– Virkelighetsbeskrivelsen kan godt være sann eller en flik av sannheten. Problemet er at den er utformet uten at omgivelsen som kommunehelsetjenesten, næringsliv, regionale myndigheter, brukere eller arbeidstakere har fått medvirke. De nasjonale forutsetninger er at utvikling av helsetjenesten skal planlegges sammen med kommune og spesialisthelse. Da er utforming av en felles virkelighetsbeskrivelse første forutsetning skal en få til noe, sier gruppeleder for Høyres fylkestingsgruppe Beate Bø Nilsen.
Vesentlige elementer som tjenestens betydning, ut over helseområdet, for region, lokalsamfunn og næringsliv er fullstendig fraværende i beskrivelsen av en så viktig samfunnssektor. I tillegg er det stor tvil om retningen som beskrives er i tråd med Hurdalserklæringen «Norge skal ha en desentralisert sykehusstruktur som sikrer beredskap og gir alle innbyggere forsvarlig og trygg behandling på sykehus. Utvikle og styrke det desentraliserte sykehustilbudet i Norge, flytte mer av den elektive virksomheten ut til lokalsykehus, og styrke den lokale akuttberedskapen. Statsrådens oppdrag i foretaksmøte gikk på å «vurdere behovet for endringer i funksjons- og oppgavedeling som bidrar til at Helse Nord RHF kan ivareta sitt sørge for-ansvar på lang sikt».
– Vi som bor i Nordland vet at mange dager i året er det ikke trygt å bevege seg andre plasser enn akkurat der du bor. Veier og bruer stenges, fergene går ikke, hurtigbåten innstilles og de få flyene som går kanselleres stadig på grunn av dårlig vær. Vi vet at det ikke hjelper at det er en nødsituasjon, dersom været er for dårlig, sier Thorheim og Kvensjø
-På vegne av alle i Nordland som nå er usikker på fremtidens helsetilbud i sine lokalsamfunn, og på vegne av Høyres tillitsvalgte i disse regionene i Nordland, kommer jeg til å utfordre Helseministeren i Stortinget, sier Thorheim.
– Våre lokalsykehus er en forutsetning for at næringsliv og folk ønsker å etablere seg i distriktene. Fylkesrådet har vært helt passive i saken, mens Helse Nord og Kjerkol har satt i gang det største angrepet på sykehustilbudet i Nordlands noensinne. Vi trenger et fylkesråd som tør å heve stemmen mot egen regjering, og stå opp for helsetilbudet vårt og lokalsamfunnene våre. Jeg forventer at de kontakter Støre og minner han om egne valgløfter, sier Dobak Kvensjø.
Den 23. februar skal styret i Helse Nord ta et skjebnesvangert retningsvalg for sykehustilbudet i nord. Har de politisk ryggdekning fra regjeringen til å gjøre dette?
Bård Ludvig Torheim, stortingsrepresentant for Høyre
Marianne Dobak Kvensjø, Nordland Høyres førstekandidat og fylkesrådslederkandidat
Beate Bø Nilsen, gruppeleder for Høyres fylkestingsgruppe
