Nordlands ære i fare

Stortingsrepresentant Siv Mossleth (Sp) sin depressive kronikk i AN før jul er et godt eksempel. Det meste er visst elendig, og alt er regjeringa sin skyld.

Fakta viser derimot at Nordland og landsdelen knapt har hatt større vekst og utvikling som under dagens regjering. Julegaven de rødgrønne ga til Nordland var nedlegging av skoleklasser, båt og fergeruter i hele fylket – for å kunne skylde på regjeringen.

De rødgrønne tar ikke ansvar

Til og med folketallsnedgangen forsøker Senterpartiet å klistre på regjeringa og statsministeren. Statsministerens svar i stortinget bør være et paradoks for Sp, som tydeligvis vil stoppe at arbeidsinnvandrere gjennom Eøs-avtalen drar fra Nordland og sørover..? At det fødes for lite barn og at ungdommen flytter fra Nordland har Index Nordland og prognosene vist i flere år. De rødgrønne har styrt fylket i årtider, men som har ikke resultert i politikk som har gitt resultater– bortsett fra å kritisere alle andre. Hva er så Sp sin medisin? Jo, melde Norge ut av Eøs og fremstille fylket så elendig som mulig for ungdommen.

Hvilket omdømme ønsker vi

I Aftenposten 23.12.2019 presenteres nasjonale tall for vekst i verdiskaping – Nord Norge ligger på toppen for første gang! Det er ikke engang nevnt i nordnorske medier. Dette er bildet ungdommen bør presenteres – ikke ukorrekte påstander om at regjeringen sentraliserer og flytter statlige arbeidsplasser ut av fylke og landsdel. Det er nemlig ikke korrekt – det blitt mange flere offentlige og statlige arbeidsplasser. At Nord-Norge beholder milliarder i skattelettelser til verdiskaping i egen landsdel fremfor å sende pengene sørover, er heller ikke et bilde som presenteres. Det fremheves lite at privat næringsliv i nord setter omsetnings og eksportrekorder med nyskapte ledige kompetansejobber i nord. Men, hvem får lyst å flytte nordover når det fremste rekrutteringstiltaket fra de rødgrønne som styrer landsdelen er svartmaling?

Motstand, men ingen svar

Sp har gjort det til sin misjon å være motstander av endringer som har gjort Norge og distriktene til den største vekstmotor for Norge under dagens regjering.
Distriktsmeldingen – som den samme Mossleth beskrev som depressiv lesing fra regjeringen, beskriver likevel godt utviklingen og utfordringene distriktene våre står ovenfor: Globalisering, spesialisering, digitalisering og en aldrende befolkning som utfordrer dagens arbeidsliv. Distriktene går godt, jobbene er der, men de må altså matche utdanning og lokal attraktivitet for bosetting.

Fluepapir for misnøye

I dette bildet fremstår Senterpartiet mest som en fortidsminneforening og fluepapir for misnøye. Ferskeste eksemplet er Sp- forslaget om at kun staten skal levere bredbånd til folket. Hvem husker statlige Telenor med lange ventelister og tilkoblingsavgift for å få telefon? Det frie markedet har innbyggerne i sentrum, også i distriktene. Norge har små forskjeller mellom by og land. Denne samfunnskontrakt er i fare om Sp får viljen sin. En samlet industri i Nord-Norge advarer mot å melde Norge ut av EØS. Det er å gamble med titusener av arbeidsplass i Nordland, Nord-Norge og de eksportrettede distriktene våre.

Mer optimisme og mer fremsnakking

Regjeringspartiene har bidratt til vekst i distrikts-Norge, men er også opptatt av å løse utfordringene distrikts-Norge står overfor i fremtiden. Jeg håper Sp og de rødgrønne tenker politikk som ikke svartmaler landsdelen, men får frem alle mulighetene. Jobb er ikke lenger nok for å tiltrekke seg innbyggere. Attraktive lokalsamfunn er blitt viktigere. Nyttårsønsket er at også Sp og de rødgrønne bidrar til vekst i nord ved å fremheve de gode historiene om hvor godt det går i Nord-Norge og i Nordland, så jatakk: mer fremsnakking om muligheter.