– Nordlandsbanen og fylkesvegene må prioriteres

Fylkesråd for samferdsel i Nordland, Marianne Dobak Kvensjø, var klar i sin tale til Stortinget under høringen på Nasjonal transportplan (NTP). – Nordlandsbanen og fylkesvegene må prioriteres, påpeker Kvensjø.

Nordlandsbanen er Norges lengste jernbanestrekning. Fra 2020 til 2022 ble godstrafikken på Nordlandsbanen doblet fra to til fire daglige godstog hver vei. Veksten tilsvarer 25.000 store vogntog langs E6 og Riksvei 3.

– Allikevel prioriteres ikke krysningsspor i første periode av NTP, og kun 300 millioner kroner i andre periode. Det vil si 300 millioner kroner i hele tolvårsperioden, noe som utgjør 0,3 prosent av jernbaneinvesteringene, påpeker en tydelig fylkesråd for samferdsel i Nordland, Marianne Dobak Kvensjø.

Overbelastet jernbane

Den positive veksten i nord bidro til at Bane NOR i 2022 erklærte hele korridoren Bodø – Trondheim – Oslo for overbelastet. Uten nye krysningsspor på Nordlandsbanen blir det ikke plass til flere gods- og persontog.

– Bane NOR utarbeider reguleringsplan for krysningsspor på Saltfjellet, og planarbeidet forventes ferdig allerede i 2025. Vi ber om at det må bygges minst to nye krysningsspor i første periode og minst tre krysningsspor tidligst mulig i andre periode av NTP. Dette styrker både gods- og persontransporter som Saltenpendel og etablering Helgelandspendel Trofors – Mo i Rana, argumenterer Kvensjø.

Foto:Thor-Wiggo Skille
Fylkesrådets nestleder og fylkesråd for samferdsel, Marianne Dobak Kvensjø.
Fylkesrådets nestleder og fylkesråd for samferdsel, Marianne Dobak Kvensjø. Foto:Thor-Wiggo Skille

Kyst til marked

Kvensjø påpeker at det er mye som går bra i Nordland. Det er stor optimisme og et sterkt og voksende næringsliv innenfor de fremtidsnæringene regjering og Storting ønsker å satse videre på.

– Verdiskapingen og eksporten fra Nordland er svært stor, også sett i nasjonal målestokk. Da er vi avhengig av god infrastruktur og gode samferdselstilbud. Vi skal trygt og raskt frem, og næringslivet er avhengig av få sine varer fra kyst til markedene, underbygger Kvensjø.

Nytt verdensbilde – nye behov

Utvidelsen av NATO, og den nye geopolitiske situasjonen Norge står i, forsterker behovet for satsning på infrastruktur i Nordland, ifølge fylkesråd Kvensjø.

– Vi glade for at trinn én for E6 Megården – Mørsvikbotn i Sørfold får oppstart til neste år, og videreføres fra dagens NTP. Men at NTP prioriterer oppstart av andre byggetrinn etter at delstrekningen Megården – Sommerset er ferdigstilt, stiller vi oss undrende til, understreker Kvensjø.

Sørfold og Ulvsvågskaret

Hun mener hele strekningen E6 Megården – Mørsvikbotn bør gjennomføres i parallelle løp, uten opphold.

– Og ikke minst blir det viktig å se E6 Ulvsvågskaret i Hamarøy i sammenheng, for å få mer for pengene. Man må sikre en bedre ressursutnyttelse og effektiv utbygging, siden det er kort avstand mellom disse to prosjektene. Her har vi ingen tid å miste, påpeker Kvensjø.

Saltdal

Og løfter også fram E6 Sørelva – Borkamo i Saltdal, et overmodent prosjekt, som er helt klart for byggestart.

– Vi ser ingen grunn til å vente på oppstart til andre periode av NTP, slik det er foreslått, understreker fylkesråd Kvensjø.

– Nordland må prioriteres høyere

Samferdselsråd Kvensjø viser til at regjeringen sier at samferdselsmidlene skal fordeles mer rettferdig og over hele landet.

– Det opplever vi ikke å være tilfelle. Nordland er tilgodesett med kun 3,3 % av de samlede prosjektene som omtales i transportetatenes investeringsporteføljer. Dette på tross av at vi er et av de største fastlandseksport-fylkene med andel på 9,3 prosent. Dette samsvarer dårlig med regjeringens og Stortingets ambisjoner for nordområdene, argumenterer Kvensjø.

Vil kompenseres for grønt skifte

Fylkesråd Kvensjø dreier raskt over på kystfylket Nordland. Med 21 hurtigbåtsamband og 23 fergesamband. En rapport fra Menon Economics viser at om Nordland fylkeskommune skal klare å møte kravene til utslippskutt, gjennom innfasing av utslippsfrie ferjer og hurtigbåter, gir dette en betydelig merkostnad.

– Merkostnaden i ferjesektoren vil være nærmere 200 millioner kroner per år, mens det for hurtigbåtsektoren vil ligge på et sted mellom 90 og 460 millioner kroner i årlige merkostnader.

Klimakuttambisjoner under press

I 2023 er brutto årsbudsjett for ferje- og hurtigbåt i Nordland fylkeskommune 1.390 millioner kroner.

– Vi tilpasser innfasingen av det grønne skrifte etter det vi har midler til og får kompensert fra staten. Får vi dekket merkostnadene vi har, vil vi klare å nå ambisjonene fortere. Investeringene og drift av nullutslipp ferje- og hurtigbåtsamband skal ikke gå utover andre tjenestetilbud, påpeker Kvensjø.

Etterslep på 20 milliarder kroner

Og tar inn fylkesvegene som et siste, viktig moment som innspill til NTP.

– I Nordland har vi over 4000 km med fylkesvei. Vedlikeholdsetterslepet er beregnet til 19,7 milliarder kroner. Av dette utgjør skredsikring rundt 5,3 milliarder kroner. Nær halvparten av vegnettet vårt har dårlig standard og må gjøres noe med. Derfor må det komme en betydelig sterkere, øremerket satsing på fylkesvei, avslutter fylkesråd Marianne Dobak Kvensjø.