Skolens viktige veikryss

En utfordring i skolen er overgangen fra grunnskolen til videregående opplæring. 

Skolepolitikk var grunnen til at jeg ble aktiv i Unge Høyre i 2013. For selv om Høyre i regjering har fått skolen på rett kjøl igjen så har vi flere utfordringer som må løses. Valget i år er et historisk skolepolitisk veikryss, hvor valget står mellom en venstreside som vil gjøre skolen mer bakstreversk ved å slutte å stille krav til elever og lærere. Mot en høyreside som ønsker å ta utfordringene på strak hånd. For Høyre ønsker å fortsette i riktig retning, derfor vil vi utvikle skolen for å møte ikke bare dagens, men også framtidens utfordringer.

Ikke bare er det trist, men det er også urettferdig at Arbeiderpartiets store løsning på utfordringene i skolen er å fjerne krav og tilby elevene tørre brødskiver. Det virker som at de ikke har fått med seg altfor mange går ut av skolen uten å kunne lese og skrive. Deres forslag er heller å skyve alt under teppet ved å fjerne kartleggingsprøver slik at læreren ikke vet hvilke kunnskapshull som må tettes. Enhver enkelt elev er forskjellig, derfor er det viktig at hver elev sees og blir fulgt opp.

Høyre vil tette kunnskapshullene som pandemien har skapt. Da er utvikling av kompetanse nøkkelen for å lykkes, og derfor skal vi fortsette å stille krav til lærerne. Vi ønsker at alle lærere skal få tilbud om fordypning i fagene de underviser i. For vi ønsker å se enkelteleven, da må vi fokusere på at de som trenger ekstra oppfølgning får det, og de elevene som ønsker ekstra utfordringer får tilbud som kan dyrke en interesse for livet. Derfor ønsker Høyre mer tilpasset opplæring i skolen.

I forlengelse av dette ønsker Høyre å utrede en semestermodell, hvor elevene får færre fag per semester, slik at elevene kan få en kontinuitet i undervisningen, særlig i små fag. Dette har fungert svært godt i andre land, og legger til rette for mer valgfrihet og dypdykk i fagene. Videre skal vi også se på mulighetene for å videreutvikle det pandemien har lært oss om fjernundervisning. Selv om digital undervisning aldri skal erstatte fysisk klasseromsundervisning, kan en slik ordning gjøre skolegangen enklere for dem som sliter mest.

Heldigvis er ikke alle elever like, de har forskjellige interesser og ulike måter å lære på. En skole på sitt beste er en skole hvor alle elever kjenner på mestring og læring. Derfor mener vi at det er skolen som må tilpasses eleven, og ikke motsatt slik som Arbeiderpartiet vil. Skolen er samfunnets viktigste arena for å motvirke sosiale forskjeller, derfor må vi ha en skole som gir muligheter for alle, og ikke de få som passer dagens A4- modell.

En annen utfordring i skolen er overgangen fra grunnskolen til videregående opplæring. Mange elever opplever å bli satt i bås basert på karakterer og kjønn når de blir anbefalt hvilken retning de bør ta. Det mener jeg må være utenfor rådgivningstjenestens oppgave. Dagens rådgivningstjeneste bør utvikles slik at elevene får et bredere grunnlag for å ta egne valg ut fra egne interesser og ønsker.

Høyre ønsker verdens beste skole. Verdens beste skole, er en skole som ser hver enkelt elev, gir et undervisningstilbud som er tilpasset hver enkelt elev og legger grunnlaget for livsvarige interesser og drømmer. Skolen blir sikkert helt grei med Jonas Gahr Støre eller Trygve Slagsvold Vedum som statsminister, men skal vi få til verdens beste skole må statsministeren hete Erna Solberg.

Når starter endelig valgkampen, framover kommer media til å oversvømmes av kronikker, debatter og reklamer. Mitt innstendige ønske er at du som i år kan stemme for første gang, bruker stemmeretten din. Hvis vi unge skal få gjennomslag, må unge engasjere seg, og ikke minst stemme. Uavhengig av parti, så teller din stemme. Bruk stemmeretten, godt valg!