Dysleksi-vennlige skoler i Ringerike

I et innlegg i Ringerikes Blad 24. august spør Unni Carlsen – Burde det kanskje være spesialutdannede pedagoger på dette feltet i hver skole på Ringerike, og har leseveilederne egentlig nok tid og kunnskap til å ta seg godt og riktig av dem som strever med lese- og skrivevansker?

I Ringerike Høyres program vil vi at alle barn og unge skal bli sett. Vi vet at barn fra barnehage og oppover er forskjellige med ulike forutsetninger og behov og derfor er det viktig at vi har individuell tilpasning for alle elever. Det skal ivareta den enkeltes behov slik at forhold som skaper vansker for læring oppdages tidlig og avhjelpes hurtig, for eksempel lese og skrivevansker.

På kommunestyremøtet 01.06.23 hadde jeg en interpellasjon til ordfører angående dysleksi i ringeriksskolene.

Dysleksivennlig skole. En dysleksivennlig skole er en skole sertifisert fra Dysleksi Norge.

Statsforvalteren har påpekt flere lovbrudd i tilsyn av spesialundervisning.

Det er i dag over 12000 barn som går ut av barneskolen som ikke kan lese og forstå en liten enkel tekst. Hun mener det svikter i flere ledd- mange skoler venter på PP-tjenesten, noe som kan ta tid, men som også er unødvendig. Skolene kan sette i gang tiltak selv. Det har de plikt til ifølge opplæringsloven.

Noen barn trenger intensivkurs og repetering av opplæringen. Det kan skolen fint starte selv og har plikt til å gjøre, sier hun.

Det er forskningsbaserte opplegg man kan gi ved lese og skrivevansker, og som har god effekt hvis de blir implementert riktig.

Problemet er at skolene har ingen plikt til å informere hvor mye spesialundervisning elevene får. Mye som PPT anbefaler blir ikke fulgt opp. Skolene burde måtte melde inn avvik slik de melder inn resultatene fra nasjonale prøver – det finnes ikke kontroll på hva som skjer med barna, og hva de får av hjelp.

Mange av disse barna får fritak fra å delta på nasjonale prøver og dermed er det nok store mørketall mener Lervåg.

Hun sier at det burde være et avvikssystem hvor skolen må melde inn hva de gir av spesialundervisning og hva det inneholder. Detter er viktig å få på plass for barnas skyld, for de fleste yrker i dag stiller høye krav til lesing og forståelse og de vil streve i et utdanningsløp hvis de ikke har fått riktig hjelp tidlig nok.

Barneombudet Inga Beyer Engh mener at Norge lager problemer for seg selv ved ikke å ta tak i leseopplæringen. Det har i flere år vært for lite fokus på hvordan vi hjelper de som strever, sier hun.

Hovedutvalget for oppvekst og kultur:

I hovedutvalget for oppvekst og kultur ba vi i et møte av 6.06 2018 om en redegjørelse på arbeidet med dysleksi i Ringeriksregionen. På dette svarte rådmannen at ringeriksskolene har gode systemer for å fange opp og følge opp elever med dysleksi, men det er forskjell fra skole til skole. Dysleksi Norge sertifisering gjelder enkelt skoler. Flere av skolene i Ringerike vil i tiden fremover jobbe for å bli sertifisert som en dysleksivennlig skole. På det tidspunktet var det 2 skoler som var registrert som dysleksivennlige i Kommunen.

Hvordan har arbeidet vært med denne uttalelsen fra 2018:

Jeg ville vite hvordan arbeidet med lese og skrivevasker blant barn i alt fra barnehage til de førte skoleårene nå er registrert og hvordan situasjonen er i Ringerike i dag.

Jeg fikk som svar fra ordfører at det i år er registrert 54 elever i barneskolen som PPT har registrert med diagnose dysleksi etter deres vurderinger.

Og ingen skoler er i dag registrert som dysleksivennlige i Norges Dysleksiforbund.

Noen skoler jobber med å innfri kriteriene. Samtidig får vi vite at skolene har systematisk kartlegging på flere trinn for å utrede og følge opp elever med lese og skrivevansker.

Det er ikke satt av penger i budsjettet til dette arbeidet, og det er ulik prioritering og organisering av dette på de forskjellige skolene.

Vi får også vite at skolene har det tekniske utstyret som er nødvendig for å være oppdatert – men at lærerne trenger kurs i de digitale hjelpemidlene for å kunne veilede elevene i bruken.

Elevene med konstatert diagnose dysleksi får tilrettelagt det de har rett på i sin opplæring får vi videre høre.

Spesialpedagogiske koordinatorer finnes ikke på alle skolene våre. Høsten 2023 skal det være et kurs for lærerne i ringeriksskolen vedrørende digitale hjelpemidler i oppfølgingen av dyslektikere, noe som må til for at dette skal fungere som forventet, lovpålagt for elevene.

Hva sier utdanningsdirektoratet:

Utdanningsdirektoratet regner lesing og skriving som grunnleggende for god læring og god utvikling i skolen for barna. Lese og skrivevansker kan hemme kunnskapstilegnelse og deltakelse i samfunnet og påvirke sosial og emosjonell fungering, og resultere i utenforskap og mobbing.

Tidlig innsats de første skoleårene med tilrettelagt individuell opplæring viser at elevenes behov for spesialpedagogiske ressurser reduseres for resten av skoletiden- og skolen sparer ressurser samtidig som det har store gevinster for den enkelte elev, psykisk og fysisk.

Det er arbeid i gang, men får alle elever og lærere den hjelpen de trenger?

Det viser seg etter hva vi her forstår at det nok er avstand mellom politiske visjoner og teorier i kommunen og de pedagogiske realitetene når det kommer til spesial undervisning og oppfølging og virkeligheten i klasserommene. Kanskje det mangler struktur og i større grad mer engasjement fra politikernes side.

Burde det kanskje være spesialutdannede pedagoger på dette feltet i hver skole på Ringerike, og har leseveilederne egentlig nok tid og kunnskap til å ta seg godt og riktig av dem som strever med lese og skrivevansker.

Vi vet jo at skolene etter opplæringsloven har plikt på seg til å sette i gang tiltak selv og ikke bare vente på vente på PPT. De barna som trenger intensivkurs og repetering av opplæringen har skolen plikt til selv å sette i gang hjelp for. Viktig at riktige instanser følger opp, og ikke minst ser på arbeidet med å få skolene registrert som dysleksivennlige også i Ringerike.