7 punkter om Høyres klimapolitikk

Utslippene har gått ned siden Høyre tok over i 2013, og er nå på sitt laveste siden 1993. Her er 7 punkter på hvordan Høyre skal fortsette å kutte utslippene, men ikke utviklingen.

1. Grønt skatteskifte: Dagens CO2 -avgift (590 kroner i dag) vil gradvis økes til 2 000 kroner per tonn CO2 i 2030. Dette gjør det billigere for bedrifter å ta i bruk mer miljøvennlige løsninger. Samtidig må det grønne skiftet være rettferdig og ikke stanse utviklingen, derfor innføres det andre skatte- og avgiftslettelser for de som rammes av denne avgiften slik at bedriftene likevel kan være lønnsomme mens de omstiller til grønnere løsninger.

På samme måte som i ikke-kvotepliktig sektor vil vi også øke CO2 -avgiften på kvotepliktige utslipp, slik at totalsummen per tonn CO2 –utslipp er lik og blir 2 000 kr i 2030. Dette vil gjør det mer lønnsomt å omstille seg til grønnere løsninger. Samtidig bruker vi også virkemiddelapparatet for å bidra til at det utvikles mer klimavennlige løsninger og at disse tas i bruk.

2. Satsing på virkemiddelapparatet: Om flere skal satse på grønne løsninger må vi gjøre de tilgjengelige og lettere å ta i bruk. Derfor satser vi på ordninger som bidrar til å forske på og utvikle nye løsninger som har mindre utslipp. Vi satser også på ordninger som gjør det billigere og mer attraktivt for privatpersoner, byer og bedrifter å teste ut og ta i bruk disse løsningene.

3. Vi tar det offentliges innkjøpskraft i bruk: Det offentlige handler årlig for mer enn 500 milliarder norske kroner, dette ønsker vi å bruke til klimaets fordel. Gjennom offentlige anbud vil vi at kommuner, offentlige etater og staten skal stille krav til klima- og bærekraft når de kjøper inn varer og tjenester. Alt fra transportmidler som busser, ferger og biler, til kontorrekvisita. Vi vil også bruke denne innkjøpskraften til å realisere store ambisjoner og være en pådriver for grønnere løsninger. Derfor vil vi blant annet bruke Statsbygg til å gå foran og sette nye standarder for klima- og miljøvennlige bygg og byggeprosjekter.  

4. Transport: Transport er ett av de områdene Norge har størst potensiale for å kutte utslipp. Dette arbeidet er vi allerede godt i gang med, men vi skal videre. Klimaplanen vil bidra til å realisere ambisjonene fra Nasjonal Transportplan om å halvere utslippene fra transportsektoren innen 2030. Dette skal vi gjøre ved å ha fordeler for de som velger nullutslippsbiler, bruke det offentlige til å etterspørre null- og lavutslippsløsninger i transporten og stille krav til bruk av mer bærekraftig drivstoff.

5. Landbruk: Regjeringen har fra tidligere av utviklet en egen intensjonsavtale med landbruksorganisasjonene der landbruket selv har vært med å bestemme hvordan de skal redusere utslippene sine og bidra til at Norge når klimamålene. Denne avtalen ligger til grunn når landbruket blant annet skal fase ut fossil energi, ta i bruk og utvikle ny teknologi og redusere matsvinnet.  

6. Karbonfangst, transport og -lagring: Regjeringen har i år lansert det største klimaprosjektet i norsk industri noensinne, “Langskip”. Prosjektet vil fange norske CO2 -utslipp tilsvarende 800 000 tonn i året, forutsatt at anleggene på Fortum Oslo Varme og Norcem blir realisert.  

7. I tillegg til å kutte utslipp, skal vi også binde utslipp: Gjennom å bevare, restaurere å bygge opp nye grønne områder som inneholder mye karbon, slik som torv, myr og våtmark, kan vi forhindre at store mengder CO2 -slippes ut. Samtidig skal vi også plante, bevare og satse på en sunnere skog slik at mer CO2 kan tas opp.