8 kamper for 8. mars

Unge Høyre: Her er våre 8 kamper for 8 mars.

Av Hordaland Unge Høyre v/

• Agathe Steen, 2. nestleder i Hordaland Unge Høyre
• Emilie Litleré, leder av Bergens Unge Høyre
• Elise Berge, 2. nestleder i Bergens Unge Høyre
• Tina Emilie Revheim, leder av Askøy Unge Høyre
• Ida Lutro, 1. nestleder i Høyres Studenterforening i Bergen
• Maya-Katrin Skjeldal, 2. nestleder i Høyres Studenterforening i Bergen
• Sara Hønsi, styremedlem i Hordaland Unge Høyre
• Anne Aurora Bjørkly, styremedlem i Bergens Unge Høyre
• Pia Aldepolla Falch, styremedlem i Bergens Unge Høyre
• Ingrid Tveit, styremedlem i Bergens Unge Høyre
• Ingeborg Stray Juuhl, styremedlem i Bergens Unge Høyre

Venstresiden kupper kvinnedagen år etter år mens høyresiden blir skjøvet ut i kulden. Alle parolene handler om klassiske venstreside-saker som 6-timersdag, samtykkelov og gratis bind og tamponger. Men når høyresiden kommer med forslag om å fjerne sexkjøpsloven og slutte med kvotering, ser de stygt på oss, fnyser og kaller oss kvinnehatere.

Vi blir stemplet som kvinnehatere under en lav sko bare fordi vi er medlem i Unge Høyre. Samtidig nekter en samlet venstreside å diskutere andre kvinnepolitiske forslag enn de som kommer fra dem selv. Men at høyresiden ikke bryr seg om kvinnekamp, er en ren myte.

Her er våre 8 kamper for 8. mars:

1. Skrot sexkjøpsloven!

Hver eneste 8. mars roper venstresiden om å «styrke» sexkjøpsloven. Dette er feilslått kvinnepolitikk. Sexkjøpsloven kriminaliserer yrket til kvinner som selger sex, og sørger for at de får svakere rettsvern.

For det første risikerer kvinnene å miste hele kundegrunnlaget sitt – hele deres levebrød – hvis de går til politiet og anmelder voldshandlinger. For det andre har selveste Høyesterett konkludert med at sexarbeidere ikke har krav på erstatning for tapte arbeidsinntekter, hvilket hvem som helst andre i samfunnet hadde hatt. At venstresiden aksepterer at en gruppe kvinner i samfunnet vårt mangler disse rettighetene, er forkastelig. Det er på høy tid at sexkjøpsloven fjernes.

Dessuten bør hallikparagrafen skrotes i samme åndedrag. Den gjør det ulovlig å leie ut bolig til sexarbeidere, hvilket gjør at de risikerer å havne på gaten. Denne bestemmelsen burde vi ha fjernet for lengst.

• Stopp kjønnskvotering.

Det som skal avgjøre om du får jobb eller studieplass, skal ikke være kjønnet ditt, men hvor flink du er. Dette burde ikke være kontroversielt å si, i hvert fall ikke på 8. mars.

For hvert menneske som kvoteres inn, går det på bekostning av noen andre. Kvotering løser ikke problemet, den gjør det bare enkelt for venstresiden å vifte med likestillingsflagg og klappe seg selv på skulderen. Dessuten ser vi at det slår feil ut. Loven fra 2003 om kvotering i ASA styrene, tvinger selskaper til å ha minimum 40% kvinner, men ingenting mer. Kvotering legger fokuset på hvilket kjønn man har, ikke hva du kan. Men disse menneskene er ikke først og fremst kvinner – de er først og fremst flinke.

• Mer forskning på kvinnehelse.

Visste du at 20% av hjerteinfarkt hos kvinner har ukjent årsak? Visste du at hjertemedisinene vi har i stor grad er utviklet for menn? Hva med endometriose, har du hørt om det? Og har du noen gang tenkt at “Hun kan jo ikke ha ADHD, hun er jo så flink på skolen”?

Det forskes for lite på sykdom hos kvinner. Det høres kanskje trivielt ut, men manglende kunnskap kan gå ut over liv og helse. Det er dramatisk når det gjelder 50% av befolkningen vår. Likestilling må også gjelde for helsehjelp, og en forutsetning for det, er at det forskes mer på kvinnehelse.

• Gjør det lettere å bli mor.

Kvinner gjør den viktigste jobben i verden, nemlig å få barn. Derfor må vi som samfunn sørge for at det blir lettest mulig for de kvinnene som velger det, å få barn. For det første må vi sikre en trygg fødsel for alle mødre. Derfor må vi blant annet utdanne flere jordmødre, og lovfeste retten til å ha med partneren sin under fødselen. For det andre skal ikke kvinner tape på å ta mammaperm. Derfor bør man få fullt lønnet mammaperm, også når du ennå ikke har jobbet hos arbeidsgiveren din i et år.

Dessuten må vi gjøre det lettere å få barn når man er student. Hver fjerde student har barn. Samtidig er studentene noen av de med lavest kjøpekraft. Derfor mener vi det er utrolig trist at regjeringen ikke holder løftet sitt om å øke studiestøtten for studenter med barn under 16 år.

• Fjern kontantstøtten.

Kontantstøtten ble innført for å øke barnefamilienes valgfrihet: Nybakte mødre kunne velge å ikke sende barna i barnehagen de to første årene, i bytte mot en sum penger i måneden. Men valgfriheten økte ikke. I stedet bidro kontantstøtten til å holde norske kvinner utenfor arbeidslivet.

Kontantstøtten har vist seg å bli en likestillingsfelle. Den er i praksis et insentiv for kvinner til å stå utenfor arbeidslivet i årene etter at de har født. Aller mest går det utover innvandrerkvinnene, som har større behov enn de fleste for å komme seg ut i jobb, lære seg norsk og integreres i samfunnet. Kontantstøtten er et likestillingsproblem.

• Flere kvinner i toppen!

87,5% av Norges 400 rikeste er menn. Det samme tallet er 88% i verden. Dette er ikke fordi menn er 88% flinkere enn kvinner – langt ifra. Det er fordi det ligger i kulturen vår at kvinner skal ta mindre plass.

Vi trenger flere kvinner i næringslivet, flere kvinnelige ledere, bedriftseiere, entreprenører og gründere, og vi trenger flere kvinner på aksjemarkedet. Derfor må vi gjøre det lettere for kvinner å satse, gjennom tilrettelegging og insentiver, slik at også flere kvinner kan lykkes.

• Bedre rettsvern for voldtektsofre – Nei til samtykkelov.

Alle er enige i at sex uten samtykke skal straffes. Men det gagner ingen å innføre en straffebestemmelse som strider mot legalitetsprinsippet. Juridiske eksperter har pekt på at det er bedre å foreta en full revidering av straffelovens kapittel om seksuallovbrudd. Derfor er det dette vi må gjøre – ikke innføre en uklar lovbestemmelse.

Men vi kan ikke stoppe der. En samtykkelov er bare en dårlig quick-fix på et veldig mye større problem. Problemet i dag er ikke lovverket, men bevisene. Derfor må vi finne bedre måter å sikre bevis på, og sørge for at voldtektsmottakene står klare både til å sikre bevis og ta vare på offeret. Og vi må gi mer penger til politiet, slik at de kan etterforske flere saker. Dessuten må vi styrke seksualundervisningen, og vi må alle ta ansvar for å snakke med våre venner, søsken og barn, om grensesetting og hva som er greit og ikke.

• Internasjonal kvinnekamp!

I El Salvador fengsles kvinner for spontanabort. I Saudi-Arabia kan ikke kvinner inngå ekteskap uten en manns tillatelse. I lavinntektsland er jenter fortsatt i mindretall i skolen, og i Iran risikerer kvinner fengsel for å kaste hijaben. Vi må ikke glemme de millionene av kvinner som bor i land hvor de bare kan drømme om rettigheter som vi tar for gitt.

Vi må kjempe for kvinners rettigheter internasjonalt. Det gjør vi gjennom internasjonalt samarbeid. Likevel handler flere av årets 8. mars-paroler om eksempelvis ‘Nei til EU’. Vi plikter å støtte kvinner i andre land, ikke bare i Norge. Derfor trenger vi mer internasjonalt samarbeid om kvinnesaker – ikke mindre.

Mange kamper er vunnet, men det er mange igjen. Vi vil fortsette å kjempe for full likestilling i Norge og verden så lenge det trengs.

Men man må ikke være enig med venstresiden for å delta i kvinnekampen.