De pårørende er bautane i helsevesenet

Til dere som pleier og tar vare på de syke i familien. Til dere som ofrer alt for å støtte og gi dem omsorg. Til dere pårørende som stiller opp for de som trenger det. Dere er bautene samfunnet ikke ville klart seg uten.


Noe av det vondeste en kan oppleve, er at en av sine nærmeste blir alvorlig syk. Når den vi elsker aller høyest ikke lenger klarer å ta vare på seg selv, og trenger hjelp til det meste. Lite blir da viktigere enn å sørge for at våre kjære likevel kan leve gode liv.

 

Mange ofrer alt for å ta vare på de syke i familien. Enten fordi de selv ønsker det, eller fordi de opplever det som nødvendig.  Det er en enorm styrke for helsevesenet at pårørende tar dette ansvaret. Men hvem er da disse ubetalte, samvittighetsfulle hjelperne?

 

Det er moren som holder hånden til jenten sin når hun skal få kreftbehandling for første gang. Det er ektemannen som hjelper sin kjære opp av sengen hver eneste morgen. Det er sønnen som ser moren sin glemme deler av livet, men likevel elsker og støtter henne. De pårørende gjør livene til mange verdig, og sørger for at de får kjærligheten og omsorgen det offentlige aldri vil kunne gi dem.

 

Dessverre er ikke alle like heldige at de har pårørende til å passe på. Vi vet også at mange pårørende får overbelastning og psykisk utmattelse etter i lang tid å ha gitt pleie og støtte til sine kjære. Derfor er det så viktig at vi har et helsevesen som tar belastningen for dem, og sørger for at alle får en trygg og god behandling. Heldigvis er mye bra, samtidig kan mye bli bedre.

 

Som mor, bestemor, ektefelle og pårørende er det ingenting som betyr mer for meg enn å sikre akkurat dette. Mine hjertesaker er å sørge for at de som trenger det får sykehjemsplass på et trygt og godt sykehjem. Jeg vil sørge for at de som får hjemmesykepleie opplever å bli sett og forstått, samtidig som de føler trygghet. Og ikke minst må vi sørge for at de pårørende ikke bekymrer seg for tap av inntekt eller fraværsdager.

 

Det å stille opp for sine pårørende må bli møtt med kunnskap og omsorg. Hjelpen er jo en styrke, ingen byrde.

 

Verdien av pårørendes bidrag i vårt helsevesen, i omsorgstjenesten, for den enkelte er stor; men blir alt for sjelden den innsats verdsatt. Takk for all den innsatsen dere gjør hver eneste dag. Takk for at dere er bautaene i helsevesenet.