Ja takk, begge deler

Renate Hjortland, Høyres 12.kandidat til Bystyret - Innlegg

Er det ikke mulig å tenke «ja takk, begge deler» når det gjelder hvordan arealene i byen vår skal benyttes?  Jeg mener ja, det må være mulig.

Den siste tiden har det vært mye debatt om forslaget til ny KPA - Kommuneplanens Arealdel, som det nåværende byrådet har lagt fram, og som det skal stemmes over i Bystyret denne uken. Kommuneplanen er overordnet alle andre arealplaner for kommunen og legger klare rammer for hvordan byen vår skal utvikle seg fremover – hvordan vi skal bo og leve i Bergen. De valgene vi tar i dag, vil bestemme hvordan byen vår skal fungere og se ut i lang tid fremover.

Planen legger opp til enda mer fortetting langs Bybanen og legger samtidig store begrensninger for boligbygging i områder utenfor «bybanekorridoren» - områder som passer til småhusbebyggelse og familieboliger.

I planene og i debatten som går, hører vi mye om «den kompakte byen» og «gå-byen Bergen». Hovedformålet er å redusere privatbilismen. Bergen har fått mye positiv oppmerksomhet og omtale for nettopp dette, sist med prisen for Norges mest attraktive by.

Dette er selvfølgelig fantastisk og noe vi skal være stolte av! Men er det slik at denne kompakte boformen passer for alle? Er det slik at i alle faser i livet, er drømmen å bo i en leilighet i umiddelbar nærhet til en bybane trasé? Har Byrådsavdeling for byutvikling undersøkt hvor og hvordan vi bergensere i alt vårt mangfold ønsker å bo og leve?

Eiendomsbransjen og banker, sist Eiendomsmegler Vest til Bergenskonferansen 2019, har stilt disse spørsmålene og gjort undersøkelsene, og analysene viser at 50 % av de spurte ønsker å bo sentralt og i leilighet. Dette gjelder først og fremst unge voksne uten barn og voksne og eldre hvor barna har flyttet hjemmefra. For denne delen av bergenserne passer byrådets planer om at så og si all ny boligutvikling i Bergen skal skje i form av sentrale leilighetsbygg.

Men undersøkelsene viser altså at 50 % av oss ønsker å bo i rekkehus eller enebolig. Den ensidige konsentrasjonen av bebyggelse langs bybanen som forslaget til arealplan legger opp til, kan dekke behovene til mange, men den passer altså ikke for nærmere halvparten av byens befolkning. Den er ikke tilpasset familiene som etterspør rekkehus- og småhusbebyggelse. Den er ikke tilpasset familiene som ønsker gode og trygge oppvekstmiljø for barna sine, familiene som ønsker en grønn hageflekk utenfor huset og gode lekemuligheter for barna. Tvert imot er områder utenfor «bybanekorridoren» som før var satt av og godkjent til ny boligbygging, i det siste forslaget ikke lenger regulert til dette formålet.

Er det ikke mulig å tenke «ja takk, begge deler» når det gjelder hvordan arealene i byen vår skal benyttes? Er det ikke mulig å mene at vi både kan fortsette å utvikle byen vår på en bærekraftig måte samtidig som vi hensyntar at vi har ulike ønsker og behov for hvordan vi vil bo og leve avhengig av hvilken fase vi er i livet? Jeg mener ja, det må være mulig.

Bybanen er uten tvil viktig og positiv for byutviklingen i Bergen. Områdene langs Bybanen er blitt oppgradert, og det er attraktivt for mange å bosette seg der, men er det nødvendig å

presse alle inn i denne «korridoren»? Overetablering kan gå på bekostning av bomiljø. Og det resulterer i at mangfoldet blir mindre, og barnefamiliene flytter.

Vi må ha rom for at mange, spesielt barnefamilier fremdeles ønsker å etablere seg i barnevennlige omgivelser, og det må være mulig å utvikle boligområder for dette, også i Bergen. Gode oppvekstmiljø, bomiljø og lekemiljø er også viktige miljømål å strekke seg etter skal vi i fremtiden være en attraktiv by som kan vokse.