OBS om OPS

Flere burde stille spørsmål om hvordan kommunen forvalter bergensernes penger.

Innlegget ble publisert i Bergensavisen på nett, 12.06.2020

«Høyrepolitiker stusset på lån inngått av Høyre» var overskriften i BA 29. mai. Leserne fikk imidlertid ikke vite særlig mye om hva saken gjelder. Til gjengjeld fikk vi en artig assosiasjon til Høyre-folk som ser seg selv i speilet. Det gjør vi stadig vekk, men akkurat i denne saken er det ikke tilfellet.

Bakgrunnen for oppslaget var et spørsmål jeg stilte i finansutvalget 13.mai. Det gjaldt rentenivået på OPS-gjeld i forbindelse med at Rapport om finansforvaltningen i 2019 for Bergen Kommune var på sakskartet.

OPS eller offentlig-privat samarbeid er en måte å organisere store offentlige utbyggingsprosjekter på. For Bergen Kommune sin del har det vært gjort i forbindelse med bygging av nye skoler, bl.a. Breimyra Ungdomsskole, Landås skole og Søreide skole.

I rapporten står det at rente på OPS gjeld var 6,4 % som er vesentlig høyere enn all annen gjeld, og det er i rapporten også gjort en beregning som sammenligner renteutgifter med- og uten OPS. Rapporten sier imidlertid ingenting om hvor stor OPS gjelden er, om dette er fastrenteavtaler som er inngått tidligere år med høyere rentenivå enn vi har i dag, eller om det i realiteten dreier seg om finansiell leasing. I så fall inneholder den finansielle leien mer enn rene finanskostnader, og det blir ikke riktig å sammenligne med rene rentekostnader. Dette er viktige faktorer for å forstå helheten og var bakgrunnen for at jeg stilte spørsmålet.

OPS-modellen går ut på at private profesjonelle utbyggere bygger og har vedlikeholdet av, for eksempel en skole. Kommunen er bestiller og bestemmer, med politisk forankring, omfang og kvalitet på skolen. Den private utbyggeren prosjekterer, bygger og som oftest finansierer. Deretter leies skolebygningen til kommunen i 25 år. Etter endt kontrakt overtar kommunen eierskapet til skolen.

I hele denne perioden plikter den private utbyggeren å drifte og vedlikeholde bygningsmassen slik at den kan overleveres til kommunen i god stand. Private utbyggere har altså alt å tjene på å bygge med gode løsninger og kvaliteter.

En stor kommune som Bergen får bedre lånevilkår sammenlignet med bedrifter i næringslivet. Selv om OPS derfor ikke alltid er et finansielt sparetiltak, kan det likevel bli billigere samlet sett for kommunen som slipper å ha vedlikeholdet av disse skolene i sine budsjetter. Godt vedlikehold lønner seg over tid. Det vet bergensskolene alt om.

Offentlige prosesser kan være lange. Dette skyldes delvis at vi må gjøre økonomiske prioriteringer mellom tiltak som skal gjennomføres. OPS kan i noen tilfeller også gjøre det mulig å få gjennomført prosjekter raskere siden finansieringen ligger på utbygger og belaster ikke offentlige budsjetter før de er ferdigstilt.

Ingenting av dette kom frem i rapporten. Det kom heller ikke tydelig frem i BA-saken. Det var altså aldri snakk om at Høyre stilte spørsmål til Høyre slik overskriften indikerer. Og om det så hadde vært tilfelle, kan det aldri være negativt å stille spørsmål for å sikre at bergensernes penger blir forvaltet på best mulig måte.

Litt gotcha-journalistikk må vi tåle - spesielt i Bergen med vårt fantastiske engasjement for stort og smått. Da er det kanskje verdt å merke seg en liten OBS om OPS