Samtale om sentrum-periferi - Frank Aarebrot, Ola Grytten +


Bergenhus Høyre inviterer til debatt om distriktspolitikk. Med oss i panelet har vi Frank Aarebrot, Ola Grytten, Nils August Andresen og Heidi Nordby Lunde. 

- - - 

Senterpartiet har alltid stått stille i politikken på den måten at de alltid har ment det samme. Derimot har partiet hevet seg på meningsmålingene de siste månedene, noe som bl.a. har fått Ap til å trekke tilbake støtten i flere reformsaker, og ellers også tatt til orde for differensierte drivstoffpriser mellom by og distrikt. I tillegg har vi fått se at den urbane partilederen Jonas Gahr Støre har latt seg intervjue i et fjøs et sted i de indre dalstrøkene i ettertraktet dagsrevytid. 

Flere har beskyldt Sp for lettvint populistisk retorikk og Ap for opportunisme for tekkes Sp og for å unngå velgerflukt i samme retning. Har en slik kritikk noe for seg? Flere har også uttalt bekymring for flertallet av velgerne i urbane områder dersom Sp får for mye gjennomslag i politikken om de skulle vinne makt til høsten. Er Senterpartiet partiet for folk flest?

Vi har invitert med oss et sprenglærd panel med snakketøyet i orden for å innlede og diskutere distriktspolitikk, og for å ta pulsen på noen av de sakene som potensielt har mest sprengkraft i seg forut for valgkampen.

Det blir anledning til å stille spørsmål til panelet.

Panelet består av:

Frank Aarebrot, trenger neppe en lang introduksjon, men han er mest kjent som valgforsker og politisk kommentator. Nå er han inne i sitt siste akademiske år, som professor ved Institutt for sammenlignende politikk ved UiB, der han har fulgt i fotsporene etter Stein Rokkan, som ellers er den samfunnsviteren som særlig har stått sentralt i fortolkningen og analysen av sentrum-periferi-konflikte ne i norsk historie. Frank Aarebrot har etter hvert femti år med erfaring med å formidle fortellinger om politisk historie og analyse.

Ola Grytten, er professor i økonomisk historie med hovedvekt på makroøkonomi ved NHH. Grytten har vært forfatter og medforfatter av en rekke bøker og vitenskapelige artikler publisert i norske og internasjonale forskningstidskrift. Han har også vært redaktør for Scandinavian Economic History Review. Grytten er, foruten krakk og kriser, også kjent for sin forskning på Haugianismen som et avgjørende gjennombrudd for den moderne økonomien i Norge, og særlig da i kyststrøkene av landet. Den siste tiden har han ropt varsku om det lokale, norske eierskapet i de maritime klyngene, som er svekket etter oljeprisfallet de siste årene.

Nils August Andresen, er ansvarlig redaktør i Minerva siden 2009. Han er utdannet økonomisk historiker fra LSE. Andresen jobbet fra 2008–9 som rådgiver på Stortinget for Høyre (hvor han nå er menig medlem). Tidligere har han jobbet med energi og miljø i Pöyry og som Russlands-forsker ved NUPI. Minerva, det opprinnelige konservative tidsskriftet, er fra desember 2016 Norges eneste meningsbærende borgerlige nyhetsavis.

Heidi Nordby Lunde, er stortingsrepresentant for Høyre fra 2013, og sitter i finanskomiteen som partiets skattepolitiske talsperson. Nordby Lunde er kjent som en skarp debattant og skribent i en årrekke, både i media så vel som i sosiale medier. Den siste tiden har hun deltatt i flere debatter med distriktspolitikken som tema, og stadig med friske utspill. Nordby Lunde er selverklært liberalist.

Samtalen ledes av Trond Agnar Ulstein.

Bakgrunn:

Med jevne mellomrom har de såkalte periferiene blitt revitalisert og satt på dagsorden, som med EF-striden i 1972 og i 1994. Francis Sejersted omtalte dette som den egentlige konfliktlinjen i norsk politikk, og som har gått gjennom de fleste store partiene. 

Hva er det som ligger bak dagens revitaliserte debatt om et ”sentrum” versus ”periferien” i norsk politikk? Har dette noe for seg, eller er det med på å forkludre forståelsen av norsk politisk geografi? Er det ikke kanskje mer presist å snakke om en generelt sterk lokalisme som gir seg utslag i motstridende distriktsinteresser mellom flere ulike periferier og sentra?
Hvilke føringer og forankringer gir de historiske linjene for dagens debatt i opptakten til årets valgkamp? Kan det være slik at dagens distriktsopprør dypest sett er muliggjort nettopp av distriktenes suksess, at distriktene i Norge alltid har stått sterkt og blitt tatt godt vare på? 

Hvordan har våre norske nedarvede egalitære grunnholdninger, som har ledet frem til et vedvarende arbeid for større likhet, preget distriktspolitikken opp gjennom. Er vi muligens nødt til å akseptere større ulikhet i fremtiden, enten på den ene eller den andre måten, med eller uten inngripende endringer av kommunestrukturer og andre politiske tiltak og reformer?

Bygdedød, kvinneunderskudd, færre barnefødsler og en aldrende befolkning i nedgangskommunene er selvsagt bekymringsfullt og også en naturlig årsak til at man hører sterke rop derifra mot sentraliseringen. Men i hvilken grad kan sentraliseringen og flyttemønsteret egentlig motvirkes gjennom politikk? Er ikke denne trendutviklingen umulig å motvirke for politikerne? 

Strid om ulv, kommunestruktur, regionreformer, politi, NTP, sykehusstruktur, forsvarsbaser og Norges EØS-tilknytning er bare noen av enkeltsakene som inngår i dette bildet. 

Hva slags behov og utfordringer i samfunnsutviklingen er det regjeringen har søkt å løse med sine reformer i denne perioden? Og hvordan kommer politikken på disse områdene til å se ut i fremtiden? Ikke minst i lys av regjeringens nylige perspektivmelding som fremskriver statens finansielle utvikling på lengre sikt, og med de omstillingene som kreves i årene fremover, både i næringslivet og i offentlig sektor. Hva skal vi satse på fremover som de fremtidige og økonomisk bærekraftige næringene i distriktene? Og hvordan bør vi ta vare på de stadig mer gjengrodde kulturlandskapenes egenart og egenverdi, både for en turisme i sterk vekst, og for de fremtidige generasjonene? 

Hva så med tidsånden internasjonalt, med anti-elitistiske og nasjonalkonservative stemningsbølger i flere store land, med ditto tilhørende innvandringsskepsis, bl.a. i USA, i UK og i Frankrike? Hva slags påvirkning har disse strømningene på valgkampen her hjemme?