Nasjonal fraværsgrense på 10 prosent!
Fra og med neste høst innfører regjeringen en nasjonal fraværsgrense på maksimalt 10 prosent i videregående skole.
Elever som har høyere udokumentert fravær vil ikke få halvårskarakter eller standpunktkarakter i det aktuelle faget. En slik grense vil sende et klart signal til elevene om at skulking ikke er greit og at alle er pliktige til å møte opp i undervisningen.
Frem til 2009 praktiserte mange norske skoler et fraværstak på 15 eller 20 prosent. Tidligere kunnskapsminister, Kristin Halvorsen(SV), tok til ordet for å fjerne dette taket og begrunnet det med at skolene ikke hadde anledning til å sette en slik grense. Regjeringen ønsker å gjeninnføre en fraværsgrense, men denne gangen som en nasjonal ordning. Forslaget har møtt bred støtte, både blant elever og lektorenes fagforbund. I en spørreundersøkelse blant Norsk Lektorlags medlemmer, oppga over halvparten at de har følt seg presset til å sette standpunktkarakterer på manglende grunnlag. Dette fordi elevene hadde vært mye borte fra undervisningen.
Mange elever i alderen 15-19 år trenger klare og tydelige regler, slik at de tar med seg gode vaner inn i et fremtidig studie- og arbeidsliv. Det er også et viktig virkemiddel for at skolen skal kunne oppfylle sitt dannelsesoppdrag. Med en nasjonal fraværsgrense vil skolen måtte reagere raskere enn de gjør i dag, og de må bedre sine oppfølgingstiltak når enkelte elever har et visst fravær. Høyre tror dette vil være med på å redusere det store frafallet i den videregående skolen.
Den nye ordningen stiller klare krav til elevene, og signaliserer svært tydelig at fravær fra undervisningstimene ikke er akseptabelt. Men det stiller også krav til institusjonene, som må organisere undervisningstimene slik at de faktisk avholdes. Lærestedene kan ikke stille strenge krav til elevene om maksimum 10 prosent fravær, dersom skolene selv planlegger med 5-15 prosent bortfall av undervisningstimer.
Høyre har presisert at vi med det nye forslaget ønsker å minske byråkratiet i skoleverket. Det vil for eksempel ikke være nødvendig å fremvise dokumentasjon på fravær, før man eventuelt passerer fraværsgrensen på 10 prosent. Grensen gjelder selvfølgelig ikke for dokumentert fravær knyttet til sykdom, arbeid som tillitsvalgt, hjelpearbeid og tilsvarende gyldig fravær. Det skal naturligvis fortsatt være mulig for elevene å engasjere seg i aktiviteter utenom skolen.
Det å stille krav til elevene er å bry seg om elevene. Det er valgfritt å begynne på videregående skole, men når man går kan det ikke være valgfritt å møte opp i undervisningen. Det er en klar sammenheng mellom fravær og frafall. Med en fraværsgrense på 10 prosent vil man redusere det store frafallet i den videregående skolen. Ved å stille strengere krav vil man forberede eleven på det som forventes de i arbeidslivet.
Stian Georg Bjerkebakke Westin, bystyrerepresentant(H)
Frem til 2009 praktiserte mange norske skoler et fraværstak på 15 eller 20 prosent. Tidligere kunnskapsminister, Kristin Halvorsen(SV), tok til ordet for å fjerne dette taket og begrunnet det med at skolene ikke hadde anledning til å sette en slik grense. Regjeringen ønsker å gjeninnføre en fraværsgrense, men denne gangen som en nasjonal ordning. Forslaget har møtt bred støtte, både blant elever og lektorenes fagforbund. I en spørreundersøkelse blant Norsk Lektorlags medlemmer, oppga over halvparten at de har følt seg presset til å sette standpunktkarakterer på manglende grunnlag. Dette fordi elevene hadde vært mye borte fra undervisningen.
Mange elever i alderen 15-19 år trenger klare og tydelige regler, slik at de tar med seg gode vaner inn i et fremtidig studie- og arbeidsliv. Det er også et viktig virkemiddel for at skolen skal kunne oppfylle sitt dannelsesoppdrag. Med en nasjonal fraværsgrense vil skolen måtte reagere raskere enn de gjør i dag, og de må bedre sine oppfølgingstiltak når enkelte elever har et visst fravær. Høyre tror dette vil være med på å redusere det store frafallet i den videregående skolen.
Den nye ordningen stiller klare krav til elevene, og signaliserer svært tydelig at fravær fra undervisningstimene ikke er akseptabelt. Men det stiller også krav til institusjonene, som må organisere undervisningstimene slik at de faktisk avholdes. Lærestedene kan ikke stille strenge krav til elevene om maksimum 10 prosent fravær, dersom skolene selv planlegger med 5-15 prosent bortfall av undervisningstimer.
Høyre har presisert at vi med det nye forslaget ønsker å minske byråkratiet i skoleverket. Det vil for eksempel ikke være nødvendig å fremvise dokumentasjon på fravær, før man eventuelt passerer fraværsgrensen på 10 prosent. Grensen gjelder selvfølgelig ikke for dokumentert fravær knyttet til sykdom, arbeid som tillitsvalgt, hjelpearbeid og tilsvarende gyldig fravær. Det skal naturligvis fortsatt være mulig for elevene å engasjere seg i aktiviteter utenom skolen.
Det å stille krav til elevene er å bry seg om elevene. Det er valgfritt å begynne på videregående skole, men når man går kan det ikke være valgfritt å møte opp i undervisningen. Det er en klar sammenheng mellom fravær og frafall. Med en fraværsgrense på 10 prosent vil man redusere det store frafallet i den videregående skolen. Ved å stille strengere krav vil man forberede eleven på det som forventes de i arbeidslivet.
Stian Georg Bjerkebakke Westin, bystyrerepresentant(H)
