Beredskap handler også om hverandre
Et sterkt forsvar er viktig. Men forsvaret er avhengig av et samfunn som tåler en krise. Når vi i Høyre er opptatt av å styrke Forsvaret, er vi derfor like opptatt av å styrke samfunnet bak det.
Av: Tirill Langleite, fylkestingsrepresentant
Ukraina har vist oss hvorfor. Da Russland invaderte i 2022, var det mange som trodde landet ville falle i løpet av få dager. Det skjedde ikke. En viktig grunn er at det ukrainske samfunnet holdt sammen. Frivillige samlet inn utstyr og mat til soldatene. Naboer tok seg av hverandre, åpnet hjemmene sine for folk på flukt og holdt hjulene i gang i lokalsamfunnene. Folk stolte på hverandre og stilte opp. Felles verdier, som troen på frihet, demokrati og retten til å bestemme over sitt eget land, ga motstanden kraft. Ukraina har vist at forsvarsevne ikke bare handler om våpen, men om vilje, tillit og samhold.
Dette kalles gjerne sosial bærekraft, og det er like mye beredskap som det er folkehelse. Lokalsamfunn med sterkt samhold møter og håndterer kriser bedre enn samfunn der folk står alene. Også Verdens helseorganisasjon peker på beredskap som et eget innsatsområde i folkehelsearbeidet.
I et fylke som Innlandet, med lange avstander og mange små bygder, er dette veldig viktig. Hjelpen kan være langt unna. Da er det naboen, bygdelaget og frivilligheten som står nærmest.
Høyre mener vi trenger møteplasser i lokalsamfunnene, steder der folk treffes i hverdagen og som kan tas i bruk når krisen slår til. Kommunene må knyttes tettere sammen med frivilligheten og fellesskapet. Og vi må ikke glemme den psykiske helsen. Tiden etter en krise kan være vel så krevende som krisen selv.
Myndighetene ber oss alle om å kunne klare oss selv en tid uten hjelp. Men ikke alle kan det. Mange eldre, og mange med nedsatt funksjonsevne, kan ikke bare pakke sekken og gå. Her er det store mangler i dag. Det finnes for få tilpassede ordninger, og det mangler kunnskap om hvordan beredskapen skal fungere for dem med funksjonshindringer. Koblingen mellom kommunene og innbyggere med nedsatt funksjonsevne er for svak. En beredskap som bare fungerer for de spreke og selvhjulpne, er ikke god nok.
Totalforsvaret bygges ikke bare i leirer og på øvingsfelt. Det bygges også på grendehuset, i nabolaget og i omsorgen vi viser hverandre i hverdagen.
