Best utdanning til de ungdommene vi har ansvar for
Anne Bjertnæs mener at vi må jobbe annerledes skal vi klare å oppfylle kravene til valgmuligheter for elvene i opplæringsloven og arbeidslivets behov for kompetanse.
Anne Bjertnæs sitt hovedinnlegg i skolestruktursaken.
Saken vi har til behandling aktiverer oss som politikere og mennesker på alle måter. Følelser, egne erfaringer enten direkte eller gjennom egne barn, innspill og tilbakemeldinger fra innbyggere, næringsliv og andre engasjerte.
Det er vel ingen av oss som har begynt med politikk fordi vi har ønske om å legge ned tilbud til innbyggerne – felles mål for oss alle er å gjennom vårt engasjement å legge til rette for at neste generasjon kan leve enda bedre liv enn vi selv har hatt mulighet til.
Så er vi uenige om veien dit – veien til vårt felles overordnede mål – og den diskusjonen om veien skal vi ta uten å trekke hverandres motiver i tvil.
Bakgrunnsteppe for denne saken er den demografiske utviklingen. Jeg ble født i 1972 – den gangen var fødselsraten her til lands på 2,38 antall fødte per kvinne. For de årene hvor dagens elever i videregående skole ble født var fødselsraten sunket til 1,9 -1,8 og de to siste årene har den vært rekordlav på 1,4.
For oss er det helt avgjørende i en slik situasjon at vi bruker ressursene våre på en slik måte at vi gir mest og best utdanning til de ungdommene vi har ansvar for.
Vi kan ikke holde på å stjele utdanningsmuligheter fra ungdommene våre gjennom å igangsette stadig færre linjer. Og for arbeidslivet er det viktig at vi evner å opprettholde og utvikle en tilbudsstruktur som gir arbeidslivet tilgang på den kompetansen de trenger.
Det har vært mye fokus på elevtallsutviklingen – men som blant annet helseperosnellkommisjonen så tydelig pekte på så vil vi ha utfordringer med å ha nok folk til å fylle viktige jobber i fremtiden, det gjelder også innenfor skole. I dag på Finn er det 98 ledige stillinger innen undervisning og pedagogikk. Uten endringer i struktur vil mangelen på personell innen denne sektoren bli krevende på sikt.
Innlandet er av de fylkene som får de store utfordringene i den demografiske utviklingen først.
Gjennom forslaget fra flertallspartiene viser vi at vi også skal ligge i tet på å utvikle nye og flere måter å gi utdanning på. Fordi vi må jobbe annerledes skal vi klare å oppfylle kravene til valgmuligheter for elvene i opplæringsloven og arbeidslivets behov for kompetanse. Vi mener derfor at forslagene om alternative opplæringsmodeller innen flere fag i tett samarbeid med arbeidslivet og våre pedagogiske fagmiljøer vil gi flere og bedre muligheter til utdanning og øke vår attraktivitet som bo- og arbeidsregion.
Jeg ser frem til å følge utviklingen av disse modellene og fylle de med godt innhold for de som velger disse utdanningsløpene – og jeg håper flere i fylkestinget vil delta i dette arbeidet.
