Feil kryss kan koste deg TT-kortet
Mange som søker om TT-kort, svarer ærlig på spørsmålene og får likevel avslag. Vegard Riseng mener feilen ofte ligger i skjemaet, ikke hos søkeren.
Fakta om TT-ordningen i Innlandet
- Tilrettelagt transport for personer som på grunn av varig funksjonsnedsettelse har store vansker med å bruke kollektivtransport
- Under 9000 personer i Innlandet har TT-rett
- De fleste får 4000 kroner i året til TT-reiser, et beløp som ikke er justert siden 2020, mens drosjeprisene har økt i takt med resten av samfunnet.
- Søknad sendes fylkeskommunen med legeerklæring.
Under behandlingen av evalueringen av TT-ordningen i fylkestinget tirsdag, fremmet Innlandet Høyres Vegard Riseng et forslag om å gjennomgå og revidere søknadsskjemaet, legeerklæringen og veiledningen for ordningen. Fylkestingsrepresentant Riseng sitter i tillegg i fylkeskommunens klagenemnd, der de mange av de vanskeligste klagene i TT-saker havner.
– Min klare oppfatning er at skjemaene og veiledningene er et reelt problem. Det etterspørres opplysninger som brukere, leger og saksbehandlere forstår og bruker forskjellig, sier han.
Et kryss som slår feil vei
Han peker på et konkret eksempel. Søknadsskjemaet spør om søkeren kan benytte offentlig kollektivtransport. Mange tenker da på tilbudet der de bor, og svarer nei fordi bussen sjelden eller aldri går.
Lenger ned i skjemaet kommer spørsmålet tilbake i en annen form: Søker du TT-kort på grunn av manglende kollektivtilbud?
– Da er det lett å krysse «ja» i den tro at det styrker søknaden. Det gjør det ikke. Manglende kollektivtilbud er etter forskriften ett av forholdene som ikke gir rett til TT-kort. Søkeren har uforvarende krysset av for noe som kan utelukke dem fordi de tror det er ett av forholdene som blir vurdert, sier Riseng.
Saksbehandlerne skal vurdere om søkeren på grunn av sin funksjonsnedsettelse har store vansker med å reise kollektivt, ikke hvor godt busstilbudet er. De har heller ingen andre opplysninger om søkeren enn det som står i søknaden og legeerklæringen. Ifølge Riseng beskriver også legeerklæringer ofte avstand til holdeplass eller manglende ruter, selv om det ikke er det som vurderes.
Handler om klarspråk
– Forskriften er egentlig ganske tydelig. Men leser man skjemaet, legeerklæringen og nettsidene, er det ikke alltid like tydelig hva det faktisk spørres om. Dette er i bunn og grunn et spørsmål om klarspråk, sier han.
Evalueringen som lå til behandling, konkluderer med at forskriften ikke bør endres før det er avklart hva som skjer med den statlige, utvidede TT-ordningen. Den peker samtidig på at informasjonen til søkere og leger bør bli bedre
– Det kan vi gjøre nå, uavhengig av prosesser vi ikke styrer selv, sier Riseng.
Ikke en utvidelse
Han understreker at forslaget ikke handler om å endre hvem som har rett til TT.
– Det handler om at søkerne skal forstå hva som vurderes, at legene skal vite hvilke opplysninger fylkeskommunen trenger, og at folk selv skal kunne se om de omfattes før de bruker tid på å søke. Det er god forvaltning.
Risengs forslag fikk flertall i fylkestinget.
