Fylkeskommunen har ansvar for regional utvikling. Å utvikle handler ikke om å la ting være som de er i tiår etter tiår når rammebetingelsene endres drastisk i samme periode. Tvert imot handler det om å ta grep og omstille, tenke nytt og ikke stillesittende la en negativ utvikling fortsette.
Omstilling er vanskelig, det kan være forferdelig vondt. Men vi vet, at er det noe Norge og Vesten fort må bli gode på, så er det omstilling. Noen sa til meg forleden at– de tiltak dere gjør nå er bare en liten bris i forhold til det som kommer, men det avstedkommer en storm allikevel.
Vi får støtteerklæringer fra lokale som ønsker endring – de fleste vil dessverre ikke stå frem. Og fra politikere som vet at vi skal gjøre mange flere og større øvelser som dette fremover i politikken. Da må vi passe oss for at vi gir politikere og deres fagfolk et arbeidsklima som gjør at de og flere ønsker å være i sine verv og arbeidsforhold.
Det etterspørres et regnestykke for samfunnsøkonomi i debatten. Samfunnsøkonomi er et regnestykke med svært mange variabler og handler i bunn og grunn om hvilken politikk man tror virker.
Å sitte stille og la ting skurre og gå med samme eskalerende utvikling i folke- og elevtall, kombinert med raskt økende mangel på arbeidsfolk vil ikke føre til god samfunnsøkonomi. Mangelen på arbeidskraft vil gjøre det enda mer attraktivt å reise til byene hvor lønningene stiger raskere for nettopp å tiltrekke seg arbeidskraft.
Vi må gjøre hva vi kan for å beholde ungdommene våre ute i regionene, ute i lokalsamfunnene. Vi tar de grepene vi tar fordi vi mener en videregående skole i relativ nærhet med nok elever til å sikre bredde i fagtilbudet, er avgjørende viktig for å sikre at det utdannes folk til det som både privat og offentlig næring i hver region trenger folk til.
Alternativeter en smal og ensartet utdanning av folk som ikke gir regionens næringsliv hva de trenger. Et bærekraftig samfunn består av et mangfoldig privat og offentlig næringsliv og tjenester som server våre innbyggere fra vugge til grav.
Finnes ikke det yrkesvalget man ønsker seg på en skole i relativ nærhet, så vil i stor grad elevene forsvinne ut av fylket, enten for å ta videregående eller etter videregående. Mange vil aldri komme tilbake. Privat og offentlig næring i regionen vil ikke få folk med den kompetanse som trengs.
Vi driver med skoleutvikling. Det er alvorlig at svært få får med seg hva flertallspartiene faktisk foreslår. Også mediene har fokusert svært lite på helheten i vårt forslag.
Vi foreslår en løsningspakke på Innlandets største problem – folketallsnedgang og særlig nedgang i antall barn og unge. Denne pakken er så mye, mye mer enn skoleavvikling.
Alternative opplæringsmodeller med bedriftsintern opplæring tilpasset regionene, nettskole, etablering av hybelbygg og internater på Otta, Vinstra og Våler, tett og kontinuerlig oppfølging av borteboere, bedre rutetilbud for å redusere reisetid, økonomisk støtte til borteboere.
Vi mener den totale pakken vi nå vedtar er en klar styrking av totaltilbudet – både for elever, lærere, foresatte og næringslivet i regionene.
Det er et grunnleggende prinsipp, en politisk strategi som ligger i bunn – og som flere regjeringer og partier har bekjent seg til:Regional kraftsamling og den lille sentralisering må til for å motvirke den store sentralisering og slik sikre spredt bosetning.
Med andre ord, sørger vi ikke for å ha regionale sentre med visse private og offentlige tjenester og tilbud – ikke minst skoletilbud – innen en viss avstand, så forsvinner ungdommene våre enda lengre unna – til storbyene.For distriktene og Norge er det dårlig samfunnsøkonomi!
