La modenhet styre – ikke kalenderen
Skolestart bør styres av barnets modenhet, ikke fødselsdato, mener stortingskandidat Åse Harjo Øvstegård. Hun tar til orde for en mer fleksibel og individuell vurdering i overgangen fra barnehage til skole.
Av Åse Harjo Øvstegård, stortingskandidat, Oppland
Når barn skal starte på skolen, er det stor forskjell på om de er født i januar eller desember. Forskjellen på nesten ett år i utvikling betyr mye for modenhet, språkferdigheter og sosiale evner. Samtidig modnes jenter ofte tidligere enn gutter. Derfor må vi snakke om differensiert skolestart – en ordning som tar hensyn til det enkelte barns forutsetninger, ikke bare kalenderdatoen.
I Høyres skolepolitikk har vi tatt tydelig til orde for mer fleksibilitet i skolestarten. Vi mener at kommunene må få større mulighet til å tilby utsatt skolestart for barn som ikke er klare, og at foreldre skal kunne søke om dette i samråd med barnehagen og fagpersoner som PPT – uten at det nødvendigvis må foreligge en diagnose eller spesialisthelsetjenestens involvering.
Men differensiert skolestart handler ikke bare om å utsette starten. Noen barn er tidlig modne og kan ha behov for å begynne på skolen tidligere enn normen.
For disse barna kan tidlig skolestart være avgjørende for å få tilstrekkelig faglig og sosial utfordring, og for å unngå at motivasjonen for læring svinner. Det krever at vi har gode kartleggingsverktøy og at foreldre, barnehage og PPT sammen vurderer barnets modenhet og behov.
Språkferdigheter er avgjørende for å kunne følge undervisningen og delta sosialt. Mange barn starter skolen uten tilstrekkelig språkkompetanse, noe som skaper utfordringer både for dem selv og for læreren som må tilpasse opplæringen. Derfor bør overgangen barnehage – skole inneholde bedre kartlegging av blant annet språk, sosiale ferdigheter og generell modenhet, og dette bør vektes i mye større grad i vurderingen om barnet faktisk er klar for å begynne på skolen. Lærerens rolle i klasserommet er allerede krevende, særlig når elevene har store ulikheter i ferdigheter og modenhet.
Foreldre kjenner barnet sitt best, og det er viktig at de får reell innflytelse på beslutningen om skolestart. Dette må selvfølgelig skje i samarbeid med fagressursene, men uten omfattende byråkrati. Å vente et år med skolestart er ikke å gi opp – det er å gi barnet tid. Tid til å utvikle seg, bli tryggere på seg selv og møte skolen med glede i stedet for bekymring.
Tidlig skolestart for barn som ikke er modne nok kan ha alvorlige konsekvenser: lav mestringsfølelse, skolevegring og utfordringer som varer langt utover barneskolen. På samme måte kan barn som er tidlig modne og tvinges til å gå det siste året i barnehagen, oppleve å bli understimulert, miste motivasjon og føle seg utenfor. Begge situasjoner kan føre til at barnet ikke får utviklet sitt fulle potensial, og derfor må vi våge å tenke langsiktig, og gi alle barn like muligheter til å lykkes på sine premisser.
En differensiert og fleksibel skolestart, slik vi foreslår, er et viktig steg mot en mer inkluderende og trygg skolehverdag. La oss sørge for at alle barn får en god start – ikke basert på kalender, men på modenhet og behov.
