Nei til oppsettende virkning
Innlandet Høyre sammen med de andre flertallspartiene i fylkestinget gav ikke saken om ny skolestruktur for de videregående skolene oppsettende virkning.
Oppsettende virkning
Oppsettende virkning betyr at et vedtak midlertidig stoppes fra å tre i kraft mens det gjennomføres en nærmere vurdering, for eksempel i en lovlighetskontroll. Dette kan brukes for å unngå at irreversible konsekvenser oppstår før saken er ferdig behandlet. Når oppsettende virkning gis, fryses gjennomføringen av vedtaket inntil en endelig avgjørelse foreligger.
I debatten ble det reist tre alternativer som fylkestinget kunne velge mellom. SV fremmet et forslag om å behandle saken på nytt etter en bredere utredning var gjennomført, mens Senterpartiet med flér ønsket ikke å støtte SV i dette, men heller sende saken til lovlighetskontroll. Mindretallspartiene ønsket at fylkestinget skulle gi oppsettende virkning. Flertallspartiene Høyre, AP og MdG ville ikke gi forslaget oppsettende virkning.
Forslagene til vedtak:
Forslag fra Ap, Høyre og Mdg:
Fylkestinget opprettholder vedtak om ny skole- og tilbudsstruktur i sak 66/2024, fattet av fylkestinget i Innlandet den 23. oktober 2024.
Iverksetting av vedtaket gis ikke oppsettende virkning. Anmodningen om lovlighetskontroll oversendes til Kunnskapsdepartementet, jf. Kommuneloven §27-1.
Forslag fra SV Vedtaket i sak 66/2024 fra møtet i fylkestinget den 23.10.2024 omgjøres. Fylkestinget behandler saken på ny.
Forslag fra SP med fler: Vedtaket i sak 66/2024 fra møtet i fylkestinget den 23.10.2024 opprettholdes. Klagen sendes til Kunnskapsdepartementet for lovlighetskontroll jf. Kommuneloven § 27-1. Klagen gis oppsettende virkning
Høyre markete seg i debatten med flere innlegg
Fylkesvaraordføreren kom med sterk kritikk av mindretallet sin taktikk og retorikk som var blitt ført fra deler av mindretallet og avviste ønsket om oppsettende virkning.
Om rettsliggjøring og trenering av saker:
Jeg vil uttrykke sterk bekymring mot denne rettsliggjøringen av politikk. Det vil føre galt av sted i de mange omstillingsprosesser vi står overfor. Altså at når man er uenig i et vedtak så diskrediterer man saksgrunnlag, prosess, administrasjon og i noen tilfeller hele forvaltningssystemet – og forlanger lovlighetskontroll.
I mange år nå har vi strevd med bruk av offentlige ressurser på rettssaker mellom staten og diverse miljøvernorganisasjoner (som sender utallige høringssvar med samme innhold) i rovviltpolitikken – med årvisse rettssaker etter midlertidig forføyning dvs oppsettende virkning slik man her ber om her.
Det gir usikkerhet og forsinker unødvendig implementering av lovlig fatta vedtak. Vi kan ikke ha et slikt system – ingen av oss fatter politiske vedtak som vi tror og mener er ulovlige. Det ville være svært bekymringsfullt om så var tilfelle og jeg oppfatter heller ikke at noen her beskylder oss for bevisst å drive politikk som ikke er forankret i loven. Derfor ville det også fremstå underlig om vi som står bak vedtaket skulle gjøre vedtak om oppsettende virkning. Vi mener vedtaket er fullt lovlig.
Anne Bjertnæs svarte på kritikken rundt vurdering av barns-beste og retten til inkludering og integrering
Foto: Jan Tore Øverstad / Locomotiv AS
Om barnets beste:
I debatten hører jeg ulike argumenter om hva som egentlig er til barnets beste. Det virker som det i realiteten er uenighet rundt vurderingene som er gjort om hva som faktisk er barnets beste. Det er ikke slik at samarbeidspartiene i flertallet ikke har hatt barnets beste i tankene – vi er kanskje bare uenige i hva som er til barnets beste.
Vi har lagt vekt på retten til å ha et bredt tilbud og tilrettelegging for at man skal kunne bygge et skoleløp i tråd med opplæringsloven, fremfor å fokusere på antall lokasjoner.
Om retten til inkludering og integrering:
Når det gjelder inkludering og integrering, er det ikke slik at kun én eller to videregående skoler i Innlandet jobber med dette. Kravet om inkludering og involvering av alle elever er forankret i opplæringsloven. Dette er en plikt for alle skoler, både grunnskoler og videregående skoler. Det er pekt på gode eksempler der det jobbes godt med inkludering, og jeg vil understreke at mange skoler gjør en fremragende innsats på dette området. For eksempel kjenner jeg Gjøvik videregående skole godt og ser det imponerende arbeidet som gjøres der. Dette er altså ikke noe som er begrenset til noen få skoler i Innlandet – det er et ansvar som alle skoler har.
Om utredning og tid:
Så hva sitter vi igjen med? Noen nevner manglende tid eller svakt saksgrunnlag. Jeg er av den oppfatning at tiden har vært tilstrekkelig og prosessen grundig. Det har vært jobbet med dette siden vedtaket i 2022, og vedtaket bygger på et meget godt og gjennomarbeidet saksgrunnlag.
Selv om saken nå vurderes i en lovlighetskontroll, mener jeg at å gi saken oppsettende virkning kun vil skape mer usikkerhet og hindre videre fremdrift i forberedelsene til den nye skolestrukturen.
Derfor mener jeg at alternativet uten oppsettende virkning er det riktige å stemme for i denne saken.
