Vi er vel mer enn asfalt og egen navle?

«Gjennom mer enn 20 år har frivillige, ildsjeler, Namibiaforeningen, skoler, kulturinstitusjoner, Universitetet i Innlandet, Elverum kommune og mange andre bygget opp et samarbeid som har skapt resultater og relasjoner,» skriver Innlandet Høyres leder, Hanne Alstrup Velure i dette innlegget.

Av: Hanne Alstrup Velure, Leder av Innlandet Høyre

Truls Gihlemoen (Frp) mener det er «fullstendig tonedøvt» at Innlandet fylkeskommune ønsker å støtte et bibliotekprosjekt i Namibia og videreføre samarbeidet med Oshikoto-regionen.

Jeg mener det er på tide å snu spørsmålet.

Hva er egentlig mest tonedøvt?

Å bidra med 300.000 kroner i året i fire år til et prosjekt som skal gi barn og unge bedre tilgang til bøker, kunnskap og utdanning? 

Eller å avvise mennesker i Elverum-regionen som gjennom mange år har brukt tusenvis av timer av sin egen fritid på å bygge broer mellom Innlandet og Namibia?

For dette handler ikke først og fremst om penger. Det handler om mennesker.

Dette er ikke et prosjekt som er funnet på av noen byråkrater bak et skrivebord. Det er et lokalt initiativ som har vokst fram nedenfra.

Jeg synes det er underlig at Frp, som sier de er opptatt av frivillighet og lokalt engasjement, ikke ser verdien av nettopp dette.

Fylkeskommunen er ikke bare en skole- og veieier. Vi er også en regional utviklingsaktør. Frp i regjering bidro selv til å styrke nettopp denne rollen. 

Da blir det merkelig å hevde at fylkeskommunen ikke skal støtte initiativ som mobiliserer lokalt engasjement, bygger nettverk og skaper aktivitet langt utover det offentliges egen innsats.

God regional utvikling handler om å få mest mulig ut av hver krone. Da er det vanskelig å finne bedre investeringer enn prosjekter der offentlig støtte bygger på og utløser store mengder frivillig innsats, kompetanse og menneskelig engasjement.

Frp fremstiller saken som om valget står mellom bibliotek i Namibia og fylkesveier i Innlandet. Det er en falsk motsetning.

Utfordringene innen samferdsel, tannhelse og kollektivtransport løses ikke ved å kutte et prosjekt som utgjør en forsvinnende liten del av fylkeskommunens budsjett. 

Hvis det hadde vært så enkelt, ville vi gjort det for lengst. 300.000 kroner i året utgjør 0,03 promille av fylkeskommunens årsbudsjett på ca. 9 milliarder kroner.

Jeg mener at vi som lever i et av verdens rikeste og tryggeste samfunn, må klare å ha omtanke for mer enn oss selv. Vi må kunne løfte blikket litt høyere enn egen kommunegrense og litt lenger enn neste budsjettår.

Verden blir ikke mindre viktig fordi utfordringene hjemme er store. Tvert imot.

I en tid preget av krig, uro og økende polarisering trenger vi mer internasjonalt samarbeid, mer kunnskapsdeling, mer solidaritet og mer demokratibygging – ikke mindre.

Derfor er jeg stolt av at folk i Innlandet fortsatt ønsker å stå sammen med mennesker som ønsker kunnskap, utdanning, utvikling og demokrati.

Og derfor mener jeg at det virkelig «tonedøve» ville vært å snu ryggen til dem.