Vi må ta tak i ungdomskriminaliteten!
Emilie Enger Mehl svikter tryggheten i Innlandet.
De siste årene har vi sett en stor økning i kriminaliteten blant de aller yngste. I alle politidistrikt med unntak av Finnmark har det siden 2021 vært en økning i antall anmeldte forhold hvor lovbryter er mellom 10 og 17 år.
I Innlandet øker dessverre både den overordnede anmeldte kriminaliteten og ungdomskriminaliteten. Den overordnede kriminaliteten har økt 22 prosent siden 2021, mens ungdomskriminaliteten har økt med hele 47 prosent.
Samtidig har oppklaringsprosenten falt, og Innlandet politidistrikt har fått 76 færre politifolk siden oktober 2021. Det er tydelig at politiet ikke får ressursene de behøver for å møte den voksende kriminalitetsutfordringen i Innlandet.
Samtidig har Støre-regjeringen prioritert å åpne 20 små lensmannskontor over hele landet som det stort sett ikke er behov for, ifølge politiet selv. Justisminister Emilie Enger Mehl har vridd ressursene bort fra der de kan gjøre best nytte i kampen mot kriminalitet.
Den voksende ungdomskriminaliteten er både alvorlig fordi den går på tryggheten løs og fordi den gir unge et dårligere utgangspunkt i livet. Ifølge en studie fra Oslo Economics i 2022 har unge straffede lavere sannsynlighet for å gjennomføre videregående skole. De har også økt sannsynlighet for å bli mottagere av sosialhjelp, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd.
Det er ikke et argument for å ikke straffe unge lovbrytere, bare nok et argument for hvorfor vi må ta økningen i ungdomskriminalitet på alvor. Det er et av mange politikkområder hvor Norge trenger en ny kurs og en ny politikk. For å ta tak i problemet må vi både forebygge ungdomskriminalitet bedre og reagere raskere og tydeligere når det likevel skjer.
Den beste forebyggingen er et synlig og tilstedeværende politi, men siden 2021 har det blitt færre politifolk i distriktene. Når politiet må prioritere knappe ressurser, blir ofte arbeidet med forebygging skadelidende. Det er alvorlig. Senest i alternativt budsjett for 2025 foreslo Høyre penger til å ansette 705 flere politifolk enn regjeringen legger opp til. Dette kunne betydd at Innlandet politidistrikt minst fikk tilbake antallet politifolk som ble borte på Støre-regjeringens vakt.
I tillegg må vi støtte opp under det gode forebyggende arbeidet som skjer i vårt samfunn. Vi vet også at det å gjennomføre videregående skole og få en fot innenfor arbeidslivet kan være en gylden mulighet for mange.
Det forebyggende arbeidet må være bredt. Vi vil derfor prioritere forebygging gjennom skole, familiestøtte, idrettslag, frivillighet og andre arenaer, og gjøre det enkelt for ungdom som havner på skråplanet å komme seg ut av det igjen.
Når kriminaliteten likevel har skjedd, må den møtes med tydelige reaksjoner.
Høyre har flere ganger foreslått nye tiltak for å reagere hurtigere og strengere, særlig mot gjengangere. Statistikken viser at en stor andel av økningen i ungdomskriminalitet begås av få personer som politiet kjenner godt. I Danmark har de gjort noe så ressurskrevende som å fotfølge de mest aktive ungdomskriminelle.
Et slikt tiltak, i kombinasjon med hurtigdomstoler for unge og strengere håndheving av oppholdsforbud, kan gi politiet og domstolene nye virkemidler i kampen mot ungdomskriminalitet.
Man kan bli motløs i kampen mot økende kriminalitet. Likevel er det viktig å huske at vi kan lykkes og at store utfordringer kan løses. Blant annet har ungdomskriminaliteten i Oslo tidligere falt jevnt over flere år.
Men skal vi klare det samme igjen krever det en ny kurs og en ny handlekraftig regjering. Det håper vi at vi får i 2025.
