Vi trenger løsninger som forener vern og utvikling
Villreinen er et viktig symbol på norsk natur. Men i mange lokalsamfunn betyr villreinområder også strenge begrensninger for utvikling. Innlandet Høyres Hanne Alstrup Velure understreker at lokaldemokratiet må ligge til grunn for tiltak og vern – og at det finnes løsninger som gir både natur og næring en framtid.
Villreinen er et ikonisk dyr og en viktig del av vår naturarv. Samtidig må lokalsamfunn i og rundt villreinområder få rom til bærekraftig utvikling og verdiskaping. Innlandet Høyre vil forene hensynet til natur med lokale behov og forskning i verdensklasse – med fjellområdene våre som drivkraft.
Villreinen er en nøkkelart i norsk natur, men forvaltningen av leveområdene krever kloke avveininger. I mange av Innlandets fjellkommuner opplever man at stadig strengere vern truer lokale utviklingsmuligheter. Dette gjelder ikke bare næring, men også friluftsliv og samfunnsbygging.
– Tiltaksplanene for villrein må gjennomføres med kommunene, ikke over hodene på dem, sier fylkesvaraordfører Hanne Alstrup Velure. Hun understreker at lokalkunnskap og demokratisk forankring er avgjørende for å lykkes i praksis.
Fylkestinget i Innlandet har derfor nylig vedtatt en høringsuttalelse som legger vekt på balansen mellom vern og bruk. Høyre støtter arbeidet med å restaurere leveområdene for villrein, men advarer mot at dette skjer på bekostning av næringsliv og lokalsamfunn. Det må finnes rom for både natur og utvikling – og det krever lokal involvering.
Samtidig viser Innlandet Høyre vei gjennom konkrete initiativer for kunnskap og bærekraft. I samme fylkestingsmøte ble det vedtatt å støtte opp under det nasjonale forsknings- og formidlingsprosjektet Fjellviten, ledet av Norsk Fjellmuseum i Lom. Sammen med Klimapark 2469 og ledende forskningsmiljøer i Norge skal prosjektet styrke kunnskapsinnhenting og formidling knyttet til natur, klima og kulturminner i høyfjellet.
Galdhøpiggområdet i Jotunheimen er foreslått som et nasjonalt overvåkingsområde for klima- og miljøendringer. Dette vil gi Innlandet en tydelig rolle i arbeidet med å forstå hvordan klimaendringene påvirker høyfjellsnaturen – inkludert villreinens leveområder.
Samtidig bygger dette videre på Innlandets naturgitte fortrinn: de høyeste fjellene, de største breene og et unikt arkeologisk landskap.
Fylkestinget er positive til å støtte videreutviklingen av Fjellviten, som i neste fase vil inkludere etablering av formidlingsrom, forskertilknytning («Scientists in Residence»), og et åpent klimamagasin med feltbase for brearkeologer. Medfinansiering fra fylket på 10,4 millioner kroner vurderes inn i økonomiplanen for 2026–2029.
– Vi trenger mer kunnskap, mer samspill og mindre polarisering i miljøpolitikken, sier Velure. Innlandet har muligheten til å vise hvordan forskning, lokal forankring og ansvarlig forvaltning kan gå hånd i hånd.
Innlandet fylkeskommune vil også bidra til å løfte prosjektet nasjonalt og internasjonalt, og åpner for å arbeide opp mot statlige og europeiske myndigheter for å skaffe ekstern finansiering. Med slike grep viser fylket hvordan naturverdier kan styrkes – ikke ved å bremse utvikling, men ved å koble den til ny kunnskap og klok forvaltning.
