Landsmøtetale: Oda Oline Omdal
Landsmøtetalene kan ses her.
Dirigenter, gode landsmøte
Skjerm eller ikke skjerm. Det virker å være det store spørsmålet i debatten om fremtidens skole.
Når jeg tenker på da jeg gikk på barneskolen – tenker jeg på kappløpet jeg hadde til PC-trallene mot guttene som var både høyere enn meg og raskere enn meg. Jeg rakk aldri frem tidsnok til å få en av de beste og nyeste pc’ene, og ble gjerne sittende å vente i ti minutter på at den tunge mursteinen av en datamaskin skulle skru seg på.
Når vi nå har forslag om å fjerne skjermen totalt fra grunnskolen, glemmer vi en viktig ting. Nemlig at de som faktisk har store lese- skrive og regnevansker – kan ha svært godt utbytte av digitale hjelpemidler.
Det kappløpet jeg tapte på vei til pc-skapet, vil antakelig de mest ressurssvake elevene tape i dagens skole, dersom vi nå vedtar å kaste alle skjermer ut av skolen. De får ikke samme muligheter til å tilegne seg kunnskap, fordi de er avhengig av digitale hjelpemidler.
Landsmøte, misforstå meg rett. Det er utvilsomt store ulemper med å gi barn en skjerm for tidlig. Det påvirker konsentrasjon, det kan påvirke evnen til å lese og sette seg inn i lengre tekster.
Men jeg kommer ikke til å godta historiefortellingen om at skjerm er utelukkende negativt, for det er det ikke.
I debatten glemmer man også at de aller fleste, faktisk nærmere 80 prosent av dagens 9-11 åringer, har en egen digital enhet hjemme. For mye skjermtid blant unge er ikke et skole-problem. Det er et samfunnsproblem.
Vi skal stille krav til innhold, til pedagogikk og til kvalitet ved bruk av skjerm Skjermen bør brukes som et supplement til skolebøker – ikke motsatt, slik det gjerne er idag. Men vi kan ikke vende ryggen til verktøy som gjør skolen mer tilgjengelig for de elevene som trenger det mest.
I denne debatten må vi huske hva det betyr å forandre for å bevare.
