Fylkesleders innledning til Agder Høyres fylkesårsmøte 2024

Det er små fellesskap som danner grunnlaget for det store fellesskapet som skaper Norge. Et Norge som bygges nedenfra. For oss i Høyre er det viktig å styrke de små fellesskapene, sa fylkesleder Harald Furre til årsmøte. Les hele innledningen hans under.

Kjære årsmøte,

Vi har lagt bak oss et svært godt år for Høyre i Agder. Vi har igjen farget landsdelen blå!

• Vi fikk gjenvalg for fylkesordfører med 26,2(+5)% av stemmene.
• Vi er det suverent største partiet.
• Vi er i posisjon i 18 av 25 kommuner.
• 9 ordførere
• 7 varaordførere

Ikke alle stedene lykkes vi, men det ble gjort en stor innsats i alle kommuner og vi kan være stolte av hva vi har fått til. Og et viktig budskap fra valgkampevalueringen er at selv om vi ikke lykkes i forrige valg, så har vi kommet i mål denne gangen med mange av de samme ordførerkandidatene som i 2019. Det lønner seg altså å holde ut og holde kursen!

I året som kommer skal vi finne de flinke og ivrige folkene som skal representere Agder på Stortinget etter valget i 2025 og vi skal styrke organisasjonen slik at vi kan gi et solid bidrag til  valgseier i 2025 med Erna som statsminister og Agder godt representert i regjeringsapparatet.

Mange innbyggere spør seg av og til – hva er i grunnen forskjellene i politikken og hvorfor skal man engasjere seg politisk?

Jeg har lyst til å dvele litt ved det spørsmålet i dag. Og da vil jeg begynne med å sitere en Arbeiderparti-politiker.

I Finansdebatten i desember i fjor sa  Nils Kristen Sandtrøen, som er stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet:

Forrige uke var det en god venn av meg som spurte meg: Hva er den største forskjellen på samfunnssyn i politikken i Norge? Det var et veldig godt spørsmål, og jeg tror svaret er at den største forskjellen går på om man ser på om vi bare er en rekke enkeltstående privatpersoner eller om vi også er et fellesskap i landet vårt. 

Ja, sånn ser en sosialist på samfunnet vårt og så feil går det an å ta. For oss Høyre-folk er det helt opplagt at det ikke bare staten som er et felleskap, men at samfunnet består av mange små fellesskap og at staten er en ramme for disse.

Et fellesskap består av mennesker, og det må være mer enn ett menneske. Når vi er del av et fellesskap, er det fordi vi har noe til felles med de andre i det samme fellesskapet.

Kristin Clemet skriver at «en typisk borgerlig forståelse av begrepet «fellesskap» er at det fins mange små og store fellesskap, og at vi ofte er en del av mange. Det kan være familien, menigheten, idrettslaget, vennegjengen eller et faglig fellesskap, men selvsagt også nabolaget, nasjonen eller internasjonale fellesskap.

Og de borgerliges poeng er ofte at det er de små private og sivile fellesskapene som er viktigst for menneskers velferd og velvære. Det betyr ikke at ikke kommunen eller staten er uviktig, men de kan ikke erstatte den følelsen av fellesskap som vi får sammen med mennesker som vi er knyttet til.

Med et slikt syn på begrepet og fenomenet fellesskap blir det unaturlig hele tiden å snakke om «fellesskapet» som om det bare er én ting og ofte synonymt med stat eller kommune.»

Det er små fellesskap som danner grunnlaget for det store fellesskapet som skaper Norge. Et Norge som bygges nedenfra. For oss i Høyre er det viktig å styrke de små fellesskapene,

Familien

Frivillige organisasjoner

Arbeidsplasser

Idrettslag

Menigheter

Vår ideologi der enkeltmennesket og de nære fellesskapene står i sentrum skiller seg fra sosialistisk ideologi. For sosialister er det staten som utgjør fellesskapet. Den organiserte staten og dens avleggere i forvaltningssystemet.

Sandrøen har rett i at synes på hva fellesskapet er utgjør et viktig skille i politikken.

Den politikken dagens regjering fører viser tydelig at den ønsker å svekke de små nære fellesskapene og styrke staten.

Regjeringen fører en kamp mot det private og supplementet som private og frivillige krefter utgjør i vårt velferdssamfunn.

• De kjemper mot private supplementer i helsesektoren og i barnevern.
• De svekker grunnlaget for frivillige organisasjoner ved å fjerne tilskudd, slik vi hørte om i går kveld
• Regjeringen går til kamp mot private barnehager
• Regjeringen svekker privat eierskap i norsk næringsliv og jager jobb-skapere ut av landet med sin uforutsigbare skattepolitikk.

Fjerningen av fritt behandlingsvalg ble feiret av LO og helseministeren som en gledens dag.

For pasientene ved Holmen Gård var det ikke fest-stemning. Holmen Gård i Gjerstad hadde 39 plasser innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling – rus med og uten psykisk lidelse. I fjor meldte de :

«På grunn av avviklingen av Fritt behandlingsvalg kan vi pr i dag dessverre ikke ta imot nye pasienter…. Vi beklager dette på sterkeste!»

Og VG skrev: «Mariann (28) er rusavhengig og mister om en måned sin behandlingsplass ved Vitalis Helse, som nedlegger driften 1. september fordi det private tilbudet mister støtte fra Staten. Hun roper om hjelp. – Får jeg ikke behandling på en ny plass, havner på kjøret, med rus og ut av inn av psykiatrien. Det er fullstendig uforståelig at et så fantastisk tilbud må legge ned, sier hun.

Ja, fullstendig uforståelig for oss som mener at staten skal være til for hver enkelt innbygger, men altså ikke for sosialistene som mener at nesten alt skal skje i statlig regi.

I denne landsdelen står de små fellesskapene sterkt. Frivillige organisasjoner og ideelle aktører er viktige i vårt velferdstilbud, som et supplement til sterke offentlige institusjoner. Private barnehager er svært viktige i vår landsdel. Og vårt næringsliv er preget av privateide bedrifter med både lokale og internasjonale eiere. Statsbedriftene er ikke viktige i Agder, og vi trenger et styrket privat eierskap for å skape arbeidsplasser og gjennom det bedre levekår. 

Høyre er for solide og gode offentlige institusjoner, enten det er skoler, universiteter, sykehus eller barnevern. Men vi kan ikke ha et samfunn der staten og politikere styrer alt. Det blir et fattig samfunn. Derfor må vi styrke, ikke svekke private bedrifter, frivillige organisasjoner og private og ideelle supplementer i vårt velferdstilbud.  Dette må vi systematisk jobbe for lokalt, og vi må jobbe hardt for å gi landet en nye regjering som vil sette enkeltmennesket og de små fellesskapene i sentrum, ikke bare den store staten.

Det er derfor Høyre trengs og det er derfor det er viktig at vi engasjerer oss i politikken.

Et viktig mål for oss som er konservative er å overlate samfunnet til neste generasjon i en bedre stand enn vi fikk det fra våre forgjengere. Det krever klokskap og varsomhet, men ikke at samfunnsutviklingen skal stå stille. En av de viktige debattene i dagens samfunn er naturpolitikk, hvordan naturen skal vernes og hva som kan benyttes for å skape et bedre samfunn for oss mennesker. Dette er en debatt som også vi i Høyre må ta.

For min del mener jeg at vi må verne om verdifull natur og sikre oss tilgang til uberørt natur og store rekreasjonsområder både langs sjøen, i skogen og på fjellet. Samtidig må vi konstatere at Norge har mye natur, ja det er faktisk under 2 prosent av landets areal som er bygget ned. Jeg er redd for at en nødvendig samfunnsutvikling stoppes opp fordi vi ikke tør å bruke noe mer natur.

NRKs serie «Oppsynsmannen» har fått stor oppmerksomhet. Det er bra, men det er viktig å ikke miste perspektivet. Denne uken kunne vi lese på NRK at ny E39 mellom Kristiansand og Mandal er det fremste eksempelet på nedbygging av norsk natur. Og da må jeg si: det er det verdt!

Vi trenger å fullføre en fire felts vei gjennom Agder selv om det da brukes naturområder. Vi sparer menneskeliv, vi sparer utslipp og vi gjøre det mulig å komme fortere frem og tryggere hjem.

Vi må også ha plass til å etablere ny industri, blant annet for å skape det grønne skiftet. I valget mellom å ta vare på skog og knatter øst for Arendal og å bygge en stor batterifabrikk som kan skape tusenvis av arbeidsplasser i en region som trenger det samt produsere viktige produkter som gjør det mulig å kutte CO2-utsplipp, ja så mener jeg det er riktig å bruke noe natur.

Selvfølgelig skal vi ikke bruke natur ukritisk. Det er klokt å bygge mer i høyden i stedet for bredden, jeg er kritisk til at alle boligområder må flat-sprenges i stedet for å bygge hus inn i naturen slik det ble gjort tidligere. Vi kan utvikle samfunnet på en mer skånsom måte mot naturen. Men vi kan ikke stoppe utviklingen.

Jeg opplever at jeg er på lag med Høyres folkevalgte i Agder disse spørsmålene, men vi har mange motkrefter mot det lokale selvstyret og en stabil utvikling av samfunnet.

I Agder har vi en statsforvalter som etter min vurdering gjør samfunnsutviklingen unødvendig vanskelig. Ja, vi må ha et nasjonalt oppsyn med bruk av naturen vår. Men nei, vi trenger ikke en statsforvalter som definerer selv de minste saker som såkalte nasjonale hensyn og legger en streng tolkning av internasjonale avtaler til grunn lenge før nasjonale myndigheter har bestemt hvordan slike avtaler skal gjennomføres i Norge. Jeg snakker her om Montreal-protokollen. Det er ille å se hvordan statsforvalteren stopper arbeidsplasser, boliger og veiutbygging i en landsdel som har et sterkt behov for å bedre levekårene for folk.

Jeg er derfor glad for at våre politikere tar kampen opp mot statsforvalteren, senest Kristiansands ordfører Mathias Bernander som ikke gir seg i viktige arealsaker og løfter disse til nasjonalt nivå.

Så min klare oppfordring til dere alle som har folkevalgte verv; ta vare på naturen, men stå på for det lokale selvstyret, stå på for en offensiv utvikling av deres lokalsamfunn

…

En sak som har vakt mye debatt i vår landsdel det siste året er Sodevika-utbyggingen i Lindesnes. Her har vår gruppeleder i Lindesnes, Paal Pedersen vist lederskap. Han har stått støtt, også når det stormer.

Og den siste delen av min innledning i dag vil jeg vie til lederskap. For det er oss, det er oss i Høyre som nå leder denne landsdelen. Med noen unntak sitter vi med stor innflytelse i hele Agder. Og da må vi vise lederskap.

Politikere er ledere. Og både politikk og ledelse er å balansere det å lede med det å lytte. Politikere som bare lytter til dem som roper høyest, blir populister. Og de forsømmer sin oppgave som ledere. For politiske ledere må evne å tenke langt, se utviklingstrekk og vurdere hvordan strukturer, roller og tjenester må endres i dag for å være relevante i morgen. Da må man samtidig ha evnen til å stå i stormen og ikke virre som et ospelauv når det blåser.

I Aftenposten i forrige uke skrev den tidligere lederen for Senter for Europaforskning

ved Universitetet i Oslo: «I representative demokratier er politikere satt til å lede an i meningsdannelsen, ikke til å dilte etter opinionsundersøkelser.»

Men for all del, det er vanskelig. For det er nok slik som tidligere EU-president Junker sa  det: «Vi vet alle hva som må gjøres, men ikke hvordan vi skal bli gjenvalgt når vi har gjort det»

Det vil føre for langt å nevne alle områdene der jeg mener at Høyre må ta lederskap, så la meg kort peke på noen sentrale områder:

• Et fortsatt forpliktende internasjonalt samarbeid og stadig tettere tilknytning til Europa med EU-medlemskap som mål.
• Et mer klimavennlig samfunn
• Et samfunn som tør å fornye seg.
• Et samfunn som verner om ytringsfriheten, ytringsmangfoldet og demokratiet.
• Et samfunn som skaper arbeidsplasser og gir folk mulighet til å forsørge seg selv og sine nære, samt finansiere velferdstilbudet.
• Et samfunn som bygger de små fellesskapene, styrker det private, frivillige og ideelle

Kjære Høyre-venner. Takk for at du engasjerer deg og bruker av din tid på å kjempe for en politikk som du tror på. At du bruker noe av livet ditt på noe som er større enn deg selv. At du er med å ta et lederskap i lokalsamfunnet. At du i god Høyre-ånd skaper et samfunn med muligheter for alle!

Kilder:

Sitatet fra Nils Kristen Sandtrøen i Stortingsdebatt 4.12.23

Inspirasjon fra Kristin Clemets blogg 4.12.23

Selvplagiat – et par setninger fra et tidligere innlegg hold i Kristiansand bystyre